tag:blogger.com,1999:blog-15226810017859410622024-03-05T11:51:31.271+01:00BlyantstrekerSitater, bøker, film og inspirasjonAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.comBlogger136125tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-50297961278242239872015-01-13T16:16:00.001+01:002015-01-13T16:16:30.943+01:00Oppsummering bokåret 2014 og planene for 2015<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRBoK4oU1OXr162ov5HnQRNw84ecKwzxypu8jSo0-usl3VUbE4qesvM1PCeNQhfPt-DOAWzC92zmC8PftlQVGT1O-SHyvNjHMEWf_x90mL_uwiUw2x3bvKEbJPQqCxhQQGu1uqjHa4Vev7/s1600/IMG_8792.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRBoK4oU1OXr162ov5HnQRNw84ecKwzxypu8jSo0-usl3VUbE4qesvM1PCeNQhfPt-DOAWzC92zmC8PftlQVGT1O-SHyvNjHMEWf_x90mL_uwiUw2x3bvKEbJPQqCxhQQGu1uqjHa4Vev7/s1600/IMG_8792.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<h3 style="text-align: left;">
Det ble fryktelig stille her på den lille bokbloggen min etter at jeg fullførte The Hiddeous Strength, og det er ikke bare fordi jeg var mentalt gåen etter den boka. Men det bidro kanskje litt. I tillegg gjorde ny jobb sitt til at det ble litt mindre lesing og jeg fant ut at jeg ville utfordre meg selv. Derfor sendte jeg en mail til bokmerker.org da de etterlyste nye skribenter og fikk av alle ting lov til å skrive med dem! Hurra! </h3>
<br />
Må jo innrømme at jeg hadde litt fan-girl tendenser (som jeg sikkert kamuflerte under den typiske norske "jeg liker arbeidet ditt, men jeg skal late som jeg ikke vet hvem du er") da jeg møtte de til julebord i januar. Det var stas. Gøy å snakke med folka bak bokbloggen jeg har fulgt lengst, og som har bidtratt til å holde leselysten min oppe (og ikke minst øke lista over bøker jeg skal lese "snart"). Dermed blir det litt mindre skriving her, for jeg har innsett at i rekken av prioriteringer kommer min egen lille blogglek lavt. Blogging for bokmerker har rangen (Hei, bokmerker! Har innlegg på gang altså, lover!) og jeg tar nok med meg i hvertfall anmeldelsene mine dit, De kan du da lese på <a href="http://bokmerker.org/">bokmerker.org</a>. I tillegg anbefaler jeg alle som liker prat rundt litteratur til å sjekke ut podkasten vår "Når du hører denne lyden..." som du finner ved å følge <a href="http://bokmerker.org/category/podkast/" target="_blank">denne linken.</a><br />
<br />
<h4 style="text-align: left;">
Hva skjer med blyantstreker?</h4>
Det var dagens lille selvskryt. Så hva skjer med blyantstreker nå?<br />
Jeg er en liste-person. Jeg liker å krysse av for ting jeg har gjort, gi meg klistremerker for gjennomførte treningsøkter og ha oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Dermed blir nok blyantstreker-bloggen en mulighet for meg til å ha oversikt over hvilke bøker jeg planlegger å lese, hvilke jeg har lest i år og til å holde oversikt over om jeg når målet mitt for lesing i år.<br />
<br />
I <a href="http://bokmerker.org/bokpod-11-ga-hjem-og-drikk-den-dyre-chablisen-din/">"Gå hjem og drikk den dyre Chablisen din"</a> måtte vi nemlig komme med et mål for årets lesing.<br />
<br />
<b>Mine mål er:</b><br />
<br />
<ul style="text-align: left;">
<li>Lese mer enn akkurat før jeg skal sove på vakt</li>
<li>Skjønnlitterært:sakprosa ratio skal på over 1</li>
</ul>
<h4 style="text-align: left;">
Status 2014</h4>
<div>
Sakprosabøker: 6 (7)</div>
<div>
Skjønnlitterære: 6 (hvorav 1 var Moby Dick)</div>
<div>
Konsept-bøker: 2</div>
<div>
Reise: 1</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Alt i alt litt bedre enn jeg faktisk trodde på den skjønnlitterære fronten, men overvekt av annen type litteratur.</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-82741205507946234682014-09-21T18:49:00.001+02:002014-09-21T18:49:39.724+02:00Perelandra og That Hideous Strength (The Space Trilogy)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg samler omtalen min av de to siste bøkene i C.S. Lewis Space Trilogy i ett. Litt fordi jeg har vært ute av bloggrytmen min en stund, men mest kanskje fordi min vurdering av dem er tett sammenknyttet. Omtalen av Out of the Silent Planet, den første boka i trilogien, finner du om du klikker på <a href="http://blyantstreker.blogspot.no/2014/08/science-fiction-en-langvarig-romanse-og.html" target="_blank">denne linken</a>.<br />
<br />
Der Out of the Silent Planet føltes litt som å komme hjem, gjorde Perelandra det motsatte. Syfy elementene var der fortsatt, kampen mellom godt og ondt like så, men plottet føltes fjernere. Jeg klarte ikke å bli like engasjert i Ransom i denne boka, og jeg syns faktisk det at fortelleren fikk et navn ødela litt for historien. Likevel er det den teologiske teorien som blir for tung for meg i denne boka. Handlingen er dialog drevet i kampen mellom det gode og det onde, det er ikke like fengende som flukt, jakt og nye oppdagelser. Den nye planeten er et fascinerende bakteppe, men jeg savner litt mer action. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle lese ferdig og om det var verdt å begynne på siste bok i trilogien. Jeg må innrømme at jeg var skuffet.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFfSVtZJV8mrETmh9bp7Z1_q-LElKl8s5Cn9ApnjFNz2wX0JGL_6sQ1xPzTBgLuYgiiVJgAEnzFC8ZYfvvmuPBq-WtZIrexCgvZsEId851bI0AmCgSeMMaohglo7uRYMWa511kHXeY00wL/s1600/spacetriology.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFfSVtZJV8mrETmh9bp7Z1_q-LElKl8s5Cn9ApnjFNz2wX0JGL_6sQ1xPzTBgLuYgiiVJgAEnzFC8ZYfvvmuPBq-WtZIrexCgvZsEId851bI0AmCgSeMMaohglo7uRYMWa511kHXeY00wL/s1600/spacetriology.jpg" height="317" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Denne murklossen er ferdig lest...</td></tr>
</tbody></table>
Etter mye indre diskusjon, og med en ny bok påbegynt som avveksling, begynte jeg på The Hideous Strength. Innledningen til historien denne gang er annerledes, noe som var forfriskende etter Perelandra. I tillegg følger en som leser etterhvert de to sidene parallelt gjennom ekteparet Jane og Mark, som er et fint fortellergrep i denne boka. Dermed ga jeg ikke opp, selv om det mot slutten ble tungt. C.S. Lewis bruker tidvis et for meg litt for innviklet retorisk språk som virkemiddel, noe jeg ble sliten av. Religion og tro står enda mer sentralt, men i motsetning til i Perelandra legger den mer opp til egen refleksjon enn misjon, noe som også passer med karakterenes utvikling gjennom boka. Jeg likte introduksjonen av Merlin, men det ble kanskje noen litt lettvindte løsninger underveis for å ikke gjøre boka for lang. Ikke vet jeg.<br />
<br />
Oppsummert er det en bokserie som egner seg for de som liker C.S. Lewis og kanskje har en hang til religiøse refleksjoner i utgangspunktet. I motsetning til Narnia-bøkene blir nok ikke dette bøker jeg kommer til å dra fram for eventuelle fremtidige barn. Jeg tror rett og slett de får slippe...</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-10173605176828370332014-08-04T13:17:00.002+02:002014-08-04T13:17:16.359+02:00Science fiction, en langvarig romanse og en ny oppdagelse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Etter å ha lest ferdig <a href="http://blyantstreker.blogspot.no/2014/07/the-almost-nearly-perfect-people.html" target="_blank">"The Almost Nearly Perfect People</a>" måtte jeg finne en ny bok. På grunn av litt dårlig planlegging hadde jeg ikke tatt med en ekstra hjemmefra da jeg skulle på vakt og smilte derfor veldig pent til mannen for å få låne boka han hadde med, men ikke hadde begynt å lese enda. Han er vel egentlig ikke så begeistret for at jeg leser boka han fikk i gave først, men jeg fikk lov. For et lykketreff!<br />
<br />
Boka jeg fikk låne var den samlede rom-triologien til C.S. Lewis, mannen som kanskje er mest kjent for å ha skrevet Narnia-bøkene. Jeg leser den på engelsk, altså blir det The Space Trilogy. Den består av bøkene Out of the Silent Planet, Perelandra og That Hideous Strength. Jeg pløyde gjennom Out of the Silent Planet og er nå godt i gang med Perelandra. Jeg vil si at det er en ganske fengende historie, særlig i Out of the Silent Planet.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-544fmA_I5LWrnZF9W0FcJzMRmHaLe-38SAsnfH2Y1jplWVYkhnPipDHX1urOprSDZyD8LjQRXfNB8HYgGxbJ9s5ovWNC69SY79Exk9OplonpH-jY3oGKqjKOZduykkkOhwLa3dD-FVTp/s1600/spacetriology.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="The space trilogy boka liggende på kjøkkenbenken" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-544fmA_I5LWrnZF9W0FcJzMRmHaLe-38SAsnfH2Y1jplWVYkhnPipDHX1urOprSDZyD8LjQRXfNB8HYgGxbJ9s5ovWNC69SY79Exk9OplonpH-jY3oGKqjKOZduykkkOhwLa3dD-FVTp/s1600/spacetriology.jpg" height="317" title="The space trilogy på kjøkkenbenken" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kjøkkenbenk morgen, podcast, blogg og etterhvert bok</td></tr>
</tbody></table>
<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=1522681001785941062" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a>I <i>Out of the Silent Planet</i> møter du Ransom, filolog, som ved en liten tilfeldighet og neddoping havner på et romskip på vei til Malacandra. Han klarer å rømme fra sine fangevoktere og oppdager planeten på egenhånd. Etterhvert under kyndig veiledning fra arten <i>hrossa.</i> Akkurat dette partiet minner meg veldig om professor Mary sitt møte med mulefaene i <i>En Kikkert av Rav</i> av Philip Pullmann, så er det bare et spørsmål om hva du leste først. Videre tar historien deg inn i det som i praksis er historien om en den falne engel og tar i det hele tatt en svært religiøs vending. Dette er ikke ukjent i Lewis forfatterskap, da Narnia bøkene også er preget av forfatterens egne kristne tro. For min del trer det enda tydeligere fram i <i>The Space Trilogy</i>, og det å kunne sin bibelhistorie og troshistorie kan være både en fordel og en ulempe, litt avhengig av hvordan du selv ser det.<br />
<br />
Bøkene har andre verdens krig som bakteppe, noe som gir en ekstra dyster dimensjon til slagene mellom det gode og onde. <i>Out of the Silent Planet</i> ble utgitt i 1938 og der hvor Ransom beskriver jorda vil en kunne ane både hvordan første verdenskrig påvirket forfatteren og noe av stemningen i Europa på den tiden. De to siste bøkene ble utgitt i 1943 og 1945. I starten av <i>Perelandra</i> er Ransom og Lewis (som er en karakter i boka, fortellerstemmen) og deres omgivelser preget av den pågående krigføringen.<br />
<br />
Jeg vil anbefale bøkene for alle som liker C. S. Lewis og for sci-fi (eller syfy om du vil) fans. Jeg føler at dette er min sjanger, etter å ha lest en del sakprosa og følt at Helle Helle ble litt for tøff av en overgang tilbake til skjønnlitteraturen var det å lese sci-fi som å ta et etterlengtet kaldt bad på en varm sommerdag. Herlig avslappende.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=1522681001785941062" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a><b><span style="font-family: Trebuchet MS, sans-serif;">It was only many days later that Ransom discovered how to deal with these sudden losses of confidence. They arose when the rationality of the <i>hross </i>tempted you to think of it as a man. Then it became abominable - a man seven feet high, with a snaky body, covered, face and all, with thick black animal hair, and whiskered like a cat. But starting from the other end you had an animal with everything an animal ought to have - glossy coat, liquid eye, sweet breath and whitest teeth - and added to all these, as though Paradise had never been lost and earliest dreams were true, the charm of speech and reason. Nothing could be more disgusting than the one impression; nothing more delightful than the other. It all depended on the point of view.</span></b></blockquote>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-26998303058151136332014-07-27T14:46:00.002+02:002014-07-27T14:46:41.734+02:00The Almost Nearly Perfect People<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
<a href="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/51haAFZMltL.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt=""The Almost Nearly Perfect People" av Michael Booth" border="0" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" pagespeed_url_hash="234909642" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/51haAFZMltL.jpg" title="" width="250" /></a>Jeg syns tittelen og forsiden var besnærende på flyplassen og tok opp boka på vei til Skottland. Engelsk seksjonen på Gardermoen er tidvis alt for god og det er bra jeg ikke reiser for ofte, da hadde jeg vært blakk og hatt større problemer med bokhylleplass en jeg alt har. Tilbake til boka, for hva handler den om? Omslaget og undertittelen gir en god idé.</div>
Hva er sannheten om det nordiske mirakelet? Vel, kort oppsummert er det at internationale medier, i hovedsak britiske og amerikanske, liker å fremstille oss på en måte og at det som bryter med stereotypiene hysjes litt ned. Med andre ord, det er alltid mer til noe enn det som møter øyet. Det er min tolkning av Michael Booth reiser gjennom den nordiske folkesjela. Det passer forsåvidt med norske medier også, det er enkelte folkegrupper som hovedsaklig blir fremstilt i kun enkelte forestillinger. Et eksempel kan jo være å se på hvilke saker fra Finnmark som dekkes i VG, Dagbladet eller får notiser i Aftenposten. Fortell meg gjerne hva du finner.<a name='more'></a><br />
Jeg likte boka svært godt. Det er mye humor og en dose selvironi (som brite innflyttet til Danmark er det klart at han er noe farget), i tillegg til en god del fakta og skråblikk på ulike sider av "den nordiske modellen" og dens konsekvenser. Jeg syns nesten det blir vanskelig å skrive mer om boka, ble du nysgjerrig plukk opp og les. Jeg avslutter med noen sitater.<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">But I am afraid to say that over the years I have com to detest <i>hygge</i> somewhat. It wasn't the cheap, fizzy beer (how did they <i>ever</i> have the nerve to claim it was 'probably the best' ? It's like claiming Sunblest is the best bread), the curried herring or the communal singing in which the Danes inevitably indulge when more than two of them are gather and whic can drag out a formal Danish dinner to interminable lengths, that ultimately turned me against <i>hygge;</i> it was more <i>hygge'</i>s tyrannical, reletless drive towards middleground consensus; its insistence on avoidance of any potentially conroversial topics of conversation; it's need to keep things light and breezy - the whole comfortable, self-congradulatory, petit bourgeois smugness of it all.</span></blockquote>
(Om dansk hygge og som introduksjon til utforskingen av denne)<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">One cannot overemphasise, I think, how very, very few Icelanders there actually are. If they were an animal species, they would be on WWF's endangered list - the human equivalent of a yellow-nosed albatross. </span></blockquote>
(Om Island og utfordringene det kan by på at en ofte lett har bekjentskap med hverandre)<br />
<blockquote class="tr_bq">
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
</blockquote>
<div>
<br /></div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-23178618188385289262014-07-09T20:31:00.001+02:002014-07-09T20:31:43.406+02:00Ned til hundene<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg har sett danske Helle Helle i hyllene på bokhandelen, omtalt i aviser og på blogger. Jeg var litt spent, men tror rett og slett at dette ble feil bok etter 3 sakprosa bøker på rad. Det ble for mye mellom linjene til at jeg lot meg engasjere. Jeg liker at jeg må tolke litt for å forstå bøker og at hovedpersonen ikke bare er godheten selv, men denne boka traff ikke. "Ned til hundene" var fin, litt interessant, men traff meg bare halvveis.<br />
<a href="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/3c904169d68bde429716808da16cea7648ca45f80082e4244e8f1008.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt=""Ned til hundene" av Helle Helle" border="0" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" pagespeed_url_hash="1267609654" src="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/3c904169d68bde429716808da16cea7648ca45f80082e4244e8f1008.jpeg" width="250" /></a>Kanskje jeg må lese noen hovedpersoner som har litt styr på livet sitt og ikke flere menn og kvinner som føler at de ikke fikser samfunnet.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-1391906909464638972014-07-07T20:00:00.000+02:002014-07-07T20:00:15.899+02:00Mitt bekjenskap med Marta Breen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/2f0f63de6495eaeee62a38a5488c953afa144f7e42adf85d69721ccd.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt=""Rosa streker, røde tall - jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen" av Marta Breen" border="0" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" pagespeed_url_hash="4092744912" src="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/2f0f63de6495eaeee62a38a5488c953afa144f7e42adf85d69721ccd.jpeg" width="250" /></a></div>
Jeg begynner med å si at tittelen er misvisende, i hvert fall om man tolker det som om jeg kjenner henne i person. Det gjør jeg altså ikke, egentlig blir dette innlegget nesten litt stalker-aktig. Men skitt au. Jeg har nærmet meg Marta Breen forsiktig, iakttatt henne litt fra avstand egentlig, prøvd å finne ut hvem hun er. Neida. Jeg ble interessert da jeg leste hennes bokanmeldelser (jeg mener sterkt at det var der jeg fikk øynene opp for henne først) i Kvinner og klær, også har jeg gradvis fulgt henne over til det store internettet og bloglandia. Bloggen hennes finner du ved å <a href="http://martabreen.wordpress.com/" target="_blank">klikke her.</a><br />
<a name='more'></a>Nå har jeg endelig tatt meg tid til å skifte bekjentskap med forfatteren Marta Breen ved å lese "Rosa streker - Røde tall". Kortversjonen er at årets bok fra Breen antagelig havner i bokhylla, Født feminist, hele Norge baker ikke. For Breen skriver enkelt, morsomt og informativt om helsevesenet, økonomistyring og endringer. Sagt litt flåsete vil jeg si at den lille,søte rosa boka biter godt i fra seg. Akkurat som de minste hundene.<br />
<br />
Kort fortalt tar Marta for seg endringene i helsevesenet og hvordan de påvirker både systemet og pasientene i Norge. Jeg fant boka svært informativ og litt urovekkende. Jeg tror nesten jeg burde lese den en gang til, slik at jeg kan være med å endre det til det bedre. For det er urovekkende de tallene Marta har funnet i denne boka (nå angrer jeg på at jeg la den igjen hos mamma før jeg skrev ferdig blogginnlegget, for nå har jeg ingen tall...) og hvordan utviklingen har gått til mer tidspress, mindre liggetid (av og til for liten) og høyere pengeforbruk på bl.a konsulenter. Bør leses.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-10109483375323706972014-06-30T22:24:00.001+02:002014-06-30T22:24:41.591+02:00When the Air Hits Your Brain<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Bok nummer to som ble fordøyd fordi det var deilig terrasse vær hadde også medisinsk tema. Jeg er vel litt yrkesskadd, selv om jeg ikke kan skryte på meg en lang karriere helt enda. Skylder på at det er i studietida sosialiseringen inn i en yrkesrolle skjer og håper folk biter på den. I bakhodet hører jeg dette sitatet:<br />
"N-E-R-D, ...nerd.... Mamma, hva betyr nerd?" Kremt.<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #585858; font-family: Arial, Verdana, sans-serif; font-size: 12px;"><img alt="Neurokirurgi" class="cboxPhoto" src="http://images.betterworldbooks.com/039/When-the-Air-Hits-Your-Brain-9780393330496.jpg" style="border-bottom-style: none; border-color: initial; border-left-style: none; border-right-style: none; border-top-style: none; border-width: initial; float: none; font-size: 12px;" title="Tittelside" /></span><div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Bilde hentet fra www.betterworldbooks.com</span><br />Boka er skrevet av en tidligere nevrokirurg og omhandler tiden fra han valgte sin spesialitet til han var gjennom de nødvendige årene som kreves. Det er ikke deltaljskildringer av alle årene, men enkelt anekdoter om situasjoner og pasientmøter sammenknyttet av refleksjoner gjort over år. Det er dette som gjør boka svært lesbar for de som ikke kjenner medisinsk utdanning svært godt og som drar deg inn. Det gikk veldig raskt å lese denne, noe på grunn av knallvær som innbød til terrasselesing, men mest på grunn av de interessante historiene han har valgt å dele. Anbefales!</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-33412164096215824352014-06-17T19:22:00.000+02:002014-06-17T19:22:13.239+02:00Placebodefekten - inspirasjon for kritisk tenking<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Med herlige sommerdager har leselysten tiltatt og jeg har prioritert å sitte ute i sola med en god bok. Måtte flere slike dager komme. Dessverre blir det gjerne litt mindre blogging av slikt, da datamaskinen og sola i mitt hode ikke hører helt sammen og jeg er for dårlig på å prioritere skriving på kveldstid.<br />
<br />
I dag benytter jeg derfor sjansen, det er overskyet, og som en del av prokrastinering (en feriesekk burde vært ferdig pakket...) skal jeg blogge litt om mine siste fortærte bøker. For å øke innleggsfrekvensen noe omtaler jeg de to bøkene i hvert sitt innlegg, dessuten har bok nummer 2 en for kul tittel til å la være å bruke den som innleggstittel.<br />
<br />
Første bok lest i de seneste ukers solfylte dager er Gunnar Tjomlid sitt verk Placebodeffekten. Jeg har fulgt bloggen hans, Unfilterd perception eller <a href="http://tjomlid.com/" target="_blank">Saksynt </a>som den nå heter, en lang stund og da boka kom måtte jeg bare lese den. Fordelen med boka er at jeg ikke med et uhell kan skrolle meg ned i kommentarfeltet og bli demotivert av ytringer av ymse slag som tidvis i hvertfall kan fra ta meg troen på menneskeheten.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img src="http://www.humanistforlag.no/Assets/Bokbilder/176.Bok_fil.300.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet er lånt fra humanist forlag sine sider. Humanistforlag.no</td></tr>
</tbody></table>
Jeg ble ikke skuffet, boka svarte godt til forventningene og skrivestilen var gjenkjennelig. Jeg kjente igjen stoffet fra blogginnlegg jeg har lest, men det var kjekt å få det i mer konsentrert form og i en strukturert gjennomgang der Gunnar også kan gå litt i dybden. Jeg lærte også noe nytt, både om alternativ behandling og forskningstolkning, selv om deler ble dekt under studiet. Jeg skulle ønske Tjomlid ville gått inn på helselovgivningen mer der han diskuterer helsepersonell som også utøver alternativ behandling, da dette er et område der det (utifra det jeg husker fra studiet) er et lovverk, men der det kanskje er for dårlig kjent?<div>
<br /></div>
<div>
Alt i alt en bok jeg vil anbefale, særlig til personer som ønsker å lære mer om kritisk tenkning og hvordan man skal tolke forskning. Deler av boka som omhandler effekten av møte mellom behandler og pasient og selve placeboeffekten burde være obligatorisk for helsepersonell, da forutsetter jeg at tolkning av forskning allerede er det.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
God lesing!</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-50441955150718509122014-05-30T18:02:00.001+02:002014-05-30T18:02:30.526+02:00Endelig ferdig med evighetsprosjektet!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
I går skjedde det, de siste 30 sidene av Moby Dick ble lest. Jeg er offisielt ferdig med prosjektet "lese hele Moby Dick av Herman Melville", og jeg er lykkelig. Lykken henger nok tettere sammen med fantastisk sommervær, terrasse, prioritering av lesing og avslapping enn å ha fullført boka, men det er litt kjekt å si at jeg klarte det.<br />
<br />
Som jeg har omtalt tidligere på bloggen har dette tatt litt tid, derav navnet evighetsprosjektet. Jeg burde kanskje gitt meg etter 100 sider, da det ble trådt og detaljert om tauverk og annet, eller etter 400 da jeg likevel skjønte hvor det bar men de aldri kom nærmere den berømte hvalen. Hva var det da som gjorde at jeg fortsatte å lese? <br />
<br />
Det har jeg også tenkt på, og kommet fram til følgende:<br />
1. Jeg falt for Queequeg, han var et livvat pust i starten og glimtet til av og til underveis.<br />
2. Beskrivelsen av deler av hvalfangsten fascinerte meg, særlig det som dreide seg om hvalene og kulturen rundt hvalfangst.<br />
3. Mannskapet<br />
4. Trekkene med boka som var like Haiene av Bjørneboe<br />
<br />
Mer tror jeg egentlig ikke jeg skal skrive om boka. Historien om Kaptain Ahab og hans maniske jakt etter den hvite hvalen er kjent for de fleste som leser som hobby.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-22869025601434008332014-05-01T14:35:00.000+02:002014-05-01T14:35:00.282+02:00På øret - The Selfish gene<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg er lydbok-fan, og i min søken etter nye spennende lydbøker ramlet jeg over audible.com og har derfor blitt økende fan av engelske lydbøker. Derfor har jeg nå tenkt å samle lydbøkene jeg hører på under en egen fane her på bloggen, kalt "På øret", og håper å få fikset dette i løpet av helga som kommer.<br />
<br />
Med "på øret" åpner jeg også for å snakke om podcaster jeg hører på, noe jeg føler passer inn i denne bloggen. Dermed vil dere framover få et fast torsdagsinnlegg med "På øret", for det er på tide å bli litt mer ambisiøs med denne blogginga. <br />
<br />
Ettersom løpesesongen er i gang her på Beitostølen også, måtte jeg innvie en ny lydbok på mandag. Vanligvis løper jeg til musikk, men jeg hadde vakt og i frykt for å ikke høre telefonen ringe valgte jeg lydbok i stedet. Valget falt på Richard Dawkins "The Selfish Gene" som jeg følte det var på tide å få med seg. Lydboka er lest av forfatteren selv sammen med Lalla Ward. Foreløpig er jeg hekta. <br />
Kanskje det blir ny motivasjon for løpingen?<br />
<br />
<img alt="The Selfish Gene | [Richard Dawkins]" class="adbl-prod-img" src="http://ecx.images-amazon.com/images/I/51oBcM2ky7L._SL300_.jpg" title="The Selfish Gene | [Richard Dawkins]" /><br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: x-small;">Du kan lese mer om boka </span><a href="http://www.audible.com/pd/Science-Technology/The-Selfish-Gene-Audiobook/B004QDTA9Y/ref=a_search_c4_1_1_srImg?qid=1398889624&sr=1-1#publisher-summary" rel="nofollow" target="_blank"><span style="font-size: x-small;">her</span></a><span style="font-size: x-small;">. Bildet er lånt fra audible.com, og er bokcoveret på 30 års jubileumsutgaven.</span></div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-56845721848538986462014-04-30T20:54:00.003+02:002014-04-30T20:54:38.008+02:00Lykkeprosjektet - ferdig lest<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
I helga som var leste jeg ferdig Gretchen Rubins Lykkeprosjektet, som jeg tidligere har skrevet om (innlegget finner du ved å klikke på <a href="http://blyantstreker.blogspot.no/2014/04/underveis-pa-en-sndag.html" target="_blank">denne linken</a>). Det jeg har å tilføye fra sist innlegg er at boka, som andre på bokelskere.no også har påpekt, blir kjedelig i lengden. Jeg mistet rett og slett litt sansen for fortellerstemmen, selv om noen av de beste anekdotene kom i de siste kapitlene. Jeg har kommet frem til to årsaker; for mye repetering av hensikten med og hva et lykkeprosjekt er, og manglende følelse av ny framgang. Den siste er litt vanskeligere å forklare, for det er fortsatt en liten utvikling i Gretchen sitt liv, men likevel føler jeg at det stopper litt opp. Den første skyldes blant annet at setningen "Hvert lykkeprosjekt er unikt." med noen variasjoner dukker opp i nesten hvert kapittel og det blir litt anmassende og litt for misjonerende for min smak.<br />
<br />
Ble jeg inspirert til å aktivt gå inn for å være lykkeligere? Ja.<br />
Fant jeg tips jeg ikke hadde hørt før? Tja, kanskje noen ble fortalt på en måte som slo litt bedre an.<br />
Kommer jeg til å ha mitt eget lykkeprosjekt? Nei.<br />
<br />
Boka var det jeg ønsket i form av lettlest underholdning, men ble kjedelig i lengden.<br />
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-44985700066471324842014-04-20T18:21:00.001+02:002014-04-20T18:21:09.633+02:00Underveis på en søndag<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Dette blir mitt andre underveis-innlegg. De foregående har omhandlet evighetsprosjektet mitt, Moby Dick, som det vil ta meg litt mer tid å lese (men halvveis-merket er passert, woho!). Innleggene om den lange veien gjennom Moby kan leses på disse linkene: <a href="http://blyantstreker.blogspot.no/2013/06/pagaende-leseprosjekter.html" target="_blank">Leseprosjekter 2013</a> og <a href="http://blyantstreker.blogspot.no/2014/02/evighetsprosjektet-en-statusoppdatering.html" target="_blank">Evighetsprosjektet -en statusoppdatering 2014</a>.<br />
<br />
I påskeferien hadde jeg behov for noe mer lett lest og enkelt, så da jeg fant igjen Gretchen Rubins Lykkeprosjektet i bokhylla hos mamma passet det perfekt. Selv om hvite øvre middelklasse kvinners jakt på lykken kan gi ganske sprikende leseropplevelser (Eat Pray love er et eksempel) og jeg generelt er litt skeptisk til bøker som ligger for nært opp mot The Secret i tematikk (kun fordommer her, pluss det jeg mener er en sunn dose skepsis), liker jeg fremgangsmåten til Rubin og at hun ikke hadde som mål å snu livet helt på hodet. Dermed ble boka med meg hjem og jeg er nå godt i gang.<br />
<br />
Antakelsen min om at dette var en ypperlig lettlest bok for påskesola har vist seg å være rett, teksten flyter avgårde, kapitler og avsnitt er strukturert godt etter hennes mål og oversettelsen er stortsett god.<br />
<br />
Mer om forfatteren kan du finne på hennes egen hjemmeside <a href="http://www.gretchenrubin.com/books/the-happiness-project/about-the-book/" target="_blank">http://www.gretchenrubin.com/books/the-happiness-project/about-the-book/</a><br />
<br />
Min største overraskelse er hvor godt jeg liker boka. Tonen er ikke for belærende og hun har nok humor og anekdoter til at jeg faktisk tenker litt rundt begrepet selv.<br />
Om det resulterer i et eget prosjekt derimot, heller uvisst, men jeg har jo fortsatt 8 kapitler igjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/f6c7ec9a2462341ec614b5e64b84ee6c8c3982c0ba81daca4e6d66e6.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/f6c7ec9a2462341ec614b5e64b84ee6c8c3982c0ba81daca4e6d66e6.jpeg" width="197" /></a></div>
<br /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-53498510603377564512014-04-09T21:28:00.000+02:002014-04-09T21:28:07.095+02:00Regines bok<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Forhåpentligvis er det fler enn meg som husker Regine Stokke, den unge kvinnen som havnet i medias søkelys og ble et kjent ansikt i 2009 da hennes ærlige blogg om hvordan det var å leve med en kreftdiagnose fikk stor oppmerksomhet.<br />
<br />
Etter hennes ønske ble det gitt ut bok etter hennes død, med blogginnlegg, kommentarer og innlegg fra nær familie. Jeg fulgte Regine noe på <a href="http://sinober.blogg.no/%C2%A0" target="_blank">http://sinober.blogg.no/ </a> og begynte å lese boka en gang for lenge siden. Den er ganske lett lest og man blir ganske så oppslukt, noe som er fascinerende for å være en blogg-bok. Dessverre lånte mamma den bort rett før jeg var ferdig, så jeg fullførte den først nå nylig.<br />
<br />
Boka gir et veldig godt bilde av hvordan det er å få en kreftdiagnose, tilbakefall og hvilke tanker man kan ha i løpet av denne perioden. Det jeg liker best er at Regine ikke har utelatt de vonde tankene, tankene man gjerne ikke deler og dette gir et veldig godt innblikk i livet hennes. Derfor vil jeg særlig anbefale denne boka for helsepersonell, pårørende til kjære med alvorlig sykdom og helsefagsstudenter.<br />
<br />
Familien oppdaterte også bloggen litt i ettertid, så er du nysgjerrig ligger den der fortsatt. Bildet av bokomslaget er hentet derfra.<br />
<br />
<img alt="" height="626" original="http://bloggfiler.no/sinober.blogg.no/images/132758-11-1270840693756.jpg" src="http://bloggfiler.no/sinober.blogg.no/images/132758-11-1270840693756.jpg" width="400" /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-15542193894891184802014-03-06T10:58:00.003+01:002014-03-06T10:58:26.785+01:00Ville jeg vært en Twistrose?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg har alltid vært en fantasy og sci-fi leser, den typen bøker har jeg fortært fra barndommen og hele veien gjennom utdanningssystemet. Det gleder meg derfor at det kommer flere og flere norske bøker på banen i denne sjangeren, og at de blåser fans av banen. Nå har jeg kun lest omtaler av Song for Eirabu (hvor begge bøker står i bokhylla hos min kommende samboer, gjett hva jeg skal gjøre snart!) og Odins barn, men om de fenger meg på samme måte som Twistrose vil jeg være solgt til norsk fantasy.<br />
<br />
Du kan lese mer om Eirabu <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/12/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/22799706/" target="_blank">her</a>, og fra forfatteren selv <a href="http://haustljos.wordpress.com/om-song-for-eirabu/" target="_blank">her</a>, eller hos Ida Jackson<br />
Nysgjerrig på Odins barn og Ravneringene-serien, les disse omtalene: <a href="http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10143028" target="_blank">VG</a>, hos Elin som skriver bloggen <a href="http://avenannenverden.no/?p=5324" target="_blank">Av en annen verden</a>, og hos Karin bak<a href="http://karinleser.wordpress.com/2013/10/16/odinsbarn-av-siri-pettersen-ravneringene-1/" target="_blank"> Hysj!Lesing pågår</a><br />
<br />
<br />
<br />
<img alt=""The Twistrose Key" av Tone Almhjell" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" pagespeed_url_hash="682889925" src="https://bokelskere.s3.amazonaws.com/653851fb1ce0c1ac5682583ac3878b73194dd77e7936b7887fae8121.jpeg" width="250" /><br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: x-small;">(omslagsbildet er hentet fra amazon.co.uk via <a href="https://bokelskere.no/bok/the-twistrose-key/407213/" target="_blank">bokelskere</a>)</span></div>
<br />
The Twistrose Key skapte omtale da den ble plukket opp av et amerikansk forlag først, (se Dagbladets artikkel <a href="http://www.dagbladet.no/2011/12/10/kultur/litteratur/bok/barnebok/barneboker/19320190/" target="_blank">her</a>), derfor valgte jeg å lese den på engelsk. Vel, dét og at kjæresten tok den med seg på engelsk da han kjøpte den. I boka møter vi Lindelin som får tilgang til en nøkkel inn til en magisk verden der alle dyr som en gang har vært elsket av et barn havner etter at de er døde. Det er en slik verden jeg som barn ønsket meg for mine kjæledyr, og beskrivelsene til Tone Almhjell er rett og slett herlige. Sylveros, som verdenen heter er i nød, og det er opp til Lin og hennes Rufus å redde dagen.<br />
<br />
Det blir et fantastisk eventyr, og selv en som har lest mye liknende litteratur blir revet med. Jeg vil sammenlikne plottoppbygningen noe med både Narnia-bøkene og Den mørke materien, men det hindrer den ikke på noe vis. I tillegg er beskrivelsene til Tone forfriskende og fengende, på et tidspunkt i boka vil jeg garantere at du vil få utrolig lyst på vafler.<br />
<br />
Anbefales særlig til voksne som er skeptisk til sjangeren, men også til voksne som vil ha en fin leseopplevelse gjerne sammen barna. Dessuten vil jeg si at det er den perfekte gave til et barn i 10-13 års alderen som elsker dyr og har en kjærlighet til magiske verdner.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-81477445648079155312014-02-10T20:56:00.002+01:002014-02-10T20:56:54.808+01:00Evighetsprosjektet, en statusoppdatering<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Nå er det kanskje ikke så mange i den store bloggverdene som bryr seg om hvordan det står til i forholdet mellom Moby Dick og meg, men jeg tenker at om det sitter en eller annen sliter der et annet sted i bloggsfæren og tenker "gudameg, hvorfor begynte jeg på denne murklossen!" så kan det være kjekt å ikke være alene.<br />
<br />
Jeg har nå lest Moby Dick, på engelsk, siden -slår kjapt opp på bokelskere.no, har jeg registrert starten? Nei, ikke det- vel, da siden ca. august 2012. Antagelig før. Og jeg er nå, 1 1/2 år etter kommet til side 338. Dermed har jeg 198 sider igjen. Det er ikke akkurat skryte-tempo.<br />
<br />
Det største fremskrittet ble gjort i slutten av januar, da leste jeg hele 50 sider på en dag! Det anbefales ikke, jeg fikk litt mark i rumpa av det og kjæresten sa jeg oppførte meg rart den kvelden. Men til gjengjeld kom jeg til den delen av boka der det er litt mer action og ikke bare beskrivelser av tauverk, båttyper, Nantucket og så videre. Det var en lenger beskrivelse av ulike hvaltyper og hvordan de var feil fremstillet i kunsten, så detaljert at man nærmest kunne tegnet hvalene selv, men har man blitt vant til detaljene etter å ha lest 200 sider Melville.<br />
<br />
Jeg må innrømme at jeg liker best de detaljerte beskrivelsene av personene, de vokser liksom fram foran meg, på dekk og i full vigør. Legg til litt hvalfangst og da ble det spennende!<br />
<br />
Så nå skal jeg bare samle meg nok til å lese de siste sidene, jeg må jo bli kjent med Moby Dick.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-25682654912272841062014-01-28T13:19:00.000+01:002014-01-28T13:19:22.618+01:00Å lese en journal<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Det å lese noens medisinske journal er strengt regulert og urettmessig snoking kan få ganske alvorlige konsekvenser dersom det blir oppdaget. Det å lese en personlig journal, eller dagbok om du vil, er sett på som urettmessig snoking i privatlivet og selv om det ikke har de samme konsekvensene per lov, blir man ikke akkurat smilt til om man blir oppdaget da heller.<br />
<br />
Kanskje er det derfor det er så besnærende å få lese notatene til Per Fugelli og hans medisinske journal, utgitt som Journalen (2013). Jeg får titte inn i Per sine indre tanker over 3 år, og til slutt sammenlikne hans opplevelser med det leger og sykepleiere skrev i hans medisinske journal på samme tid. Det blir da tydelig at i det medisinske notatet er det ikke personen Per som er i sentrum, han er mer et lite binotat under tittelen "Sosialt" eller bemerket med setningen om at han er informert, men diagnosen hans; Metastaser. <br />
<br />
Selv om publikasjonen er et samtykke til at man har lov til å lese, gir de personlige notatene i starten av boka likevel en følelse v å få titte inn i Per sine tanker. Antagelig litt redigerte sådanne, men med nok personlig til at det engasjerer meg og dette gjør at de mer politisk myntede tekstene gir sterkere inntrykk. Å få se blomstertyven Per og ikke bare pasienten Per eller sosialmedisiner Per er kjekt. Ved å gjøre dette, får Per samtidig fram personen Per. Han har jo selv sloss mot helsevesentets trang til å gjøre personen om til diagnosen.<br />
<br />
Og jeg tar meg i å tenke at Per har rett, i den medisinske journalen bør pasienten også få notere. Slik at man slipper å bli redusert til en "Metastase" eller "Leddgikt" eller hva annet en feiler, man er ikke sykdommen sin. Akkurat som man ikke er jobben sin, morsrollen eller hvilken annen merkelapp en kan inneha. Det å miste personen sin i møtet med helsevesenet er ikke helsebringende, dermed må vi videre fra pasientsentrert metode... Personsentrert neste?<br />
<br />
Boka til Per gir meg som vanlig mye å tenke på om mitt eget fagfelt og hva som er helsefremmende. Etter å ha lest bøkene 0-visjonen, Rød Resept, Nokpunktet og Døden skal vi danse er det anske klart for meg hvor Per mener vi bør sette fokus. Stikkord er tilhørighet, tillit, å tale om døden, utjevne sosiale forskjeller og ta vare på flokken. Nok fokus på individet, nok fokus på høyere, sterkere, raskere (eller for dameblad-lesere: penere, slankere, sunnere), det er på tide å rette blikket opp fra navelen og utover. Helse er mer enn røykeslutt og fysisk aktivitet, helse er å bli sett og forstått som seg. Er det ikke nettopp det vi drømmer om?<br />
<br />
Absolutt verdt å lese, diskutere og debattere. </div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-51106505372263899612014-01-17T17:16:00.000+01:002014-01-17T17:16:00.118+01:00Trollet Trym og den hemmelige fargen av Linn Stokke<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Trollet Trym og jeg har møttes før en gang, men jeg husker ikke helt hvor. Det ble derfor et gledelig gjensyn da jeg fant han mellom pasienter på helsestasjonen på skolen i Kjøllefjord. <a href="http://bokelskere.no/bok/trollet-trym-og-den-hemmelige-farven/27602/" target="_blank">Boken om Trollet Trym og den hemmelige fargen</a> var akkurat passe lang til å fylle en liten pust i bakken, men også lang nok til at man kan dele den opp og lese over flere kvelder skulle man ha noen små å lese for.<br />
<br />
Illustrasjonene av Hans Normann Dahl er nydelige, og det er mange fine detaljer å se på og historien er godt fordelt og passe skummel, passe snill og passe trist.<br />
<br />
En stor liten bok om sorg og sorgarbeid. Anbefales, selv om man ikke sørger:)<img alt=""Trollet Trym og den hemmelige farven" av Linn Stokke" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" src="http://bokelskere.s3.amazonaws.com/36b4b4b9556e4ab4c9b674904fd8c19866d52820cf1ab1ffc8a32229.jpeg" width="250" /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-90781319455591346142014-01-16T08:52:00.000+01:002014-01-16T08:52:00.509+01:00På liv og død av Wasim Zahid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Wasim Zahid er kanskje mest kjent som <a href="https://www.google.no/search?q=twitterlegen&rlz=1C5CHFA_enNO526NO527&aq=f&oq=twitterlegen&aqs=chrome.0.57.1997&sourceid=chrome&ie=UTF-8" target="_blank">twitterlegen</a>, nettopp fordi han er svært aktiv på twitter, står bak #twitterlegen og holder #mediquiz der flere enn medisinere deltar aktivt med hypoteser om mulige diagnoser hver gang det arrangeres. Artig er det også, om du vil forsøke deg.<br />
<br />
Nå har han altså kommet i bokform med sine bekjennelser, og de fleste som bryr seg om helsevesenet og egen helse vil finne noe av interesse i denne. Selv om Wasim er ung, også i legeyrket, har han faktisk nok å ta av (og antagelig mer som ikke er med i boka) og det første som slår meg er at jeg kjenner mange av eksemplene igjen. Som turnuslege er det godt å lese noen andres tanker og refleksjoner både om utøvelse av faget og hverdagen som lege, da er man ikke like alene.<br />
<br />
Om du vil vite mer om hans bakgrunn vil jeg anbefale <a href="http://tidsskriftet.no/article/2864917" target="_blank">dette intervjuet</a> i Tidskrift for den norske legeforening, syns den gir et godt overblikk.<br />
<br />
Hvorfor skal så boka være interessant for noen som ikke jobber i helsevesenet?<br />
Jo, fordi Wasim også har fått med seg essensen i hvordan det er å være pasient, reflekterer rundt hvordan helsepersonell møter de som kommer inn som "utenforstående" i et helsesystem som kan være ganske uoversiktelig, og i tillegg gjør seg tanker om hva folk burde informeres om og hva som kan gjøres bedre, på alle kanter. I tillegg kan det jo bidra til at kommunikasjonen, som ofte er det som går skeis i møtet mellom lege og pasient, blir bedre, nå som legerollen ligger litt mer blottet for folk flest.<br />
Jeg håper i hvertfall det.<br />
<br />
<a href="http://bokelskere.no/bok/paa-liv-og-doed-en-leges-bekjennelser/386906/" target="_blank"><img alt=""På liv og død - en leges bekjennelser" av Wasim Zahid" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" src="http://bokelskere.s3.amazonaws.com/2de07cf6e0f72bd76e18351dcb001fe0f8eea67b9d0f75610958cc9a.jpeg" width="250" /></a><br />
<br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: x-small;">Alle bilder av bokomslag på denne bloggen er lånt fra bokelskere.no.</span></div>
<br /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-20750272289247400152014-01-15T19:28:00.001+01:002014-01-15T19:28:06.150+01:00En kikkert av rav av Philip Pullman<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
En kikkert av rav er den tredje boka i Pullmans triologi Den mørke materien. De to forutgående, <a href="http://bokelskere.no/bok/den-skarpeste-kniven-den-moerke-materien/188966/" target="_blank">Den skarpeste kniven</a> og <a href="http://bokelskere.no/bok/det-gylne-kompasset-den-moerke-materien/46264/" target="_blank">Det gylne kompasset</a>, leste jeg mens jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg innså nå at jeg gikk på ungdomsskolen for 13 år siden og ikke 5 år siden som jeg først tenkte. Dermed var det jo litt risikabelt å hoppe rett inn i tredje bok i en triologi i fjor høst uten å friske opp først.<br />
<br />
Heldigvis kom jeg ganske raskt inn i det igjen, men innså etter en liten stund at Det gylne kompasset hadde gjort størst inntrykk på meg da jeg husket den best. Grunnen til at det tok meg så lang tid å plukke opp denne boka var at min bestevenninne og med-bokelsker, som leste bøkene likt med meg ble så skuffet over siste bok at jeg ikke orket den samme skuffelsen.<br />
<img alt=""En kikkert av rav - den mørke materien III" av Philip Pullman" class="omslagsbilde" src="http://bokelskere.s3.amazonaws.com/7cd021e6f97b7689e5ab0234155a55135fb149c02c7788781f6ad447.jpeg" width="110" /><br />
Jeg må si at denne skuffelsen fikk jeg ikke nå, 13 år etter at jeg først plukket opp Den mørke materien.<br />
Men, jeg merker at jeg har blitt mer voksen. Slutten i boka irriterer meg, mest i at den er noe forutsigbar og antagelig har blitt litt mer så de siste 13 årene. Jeg tør driste meg til å si at den er litt sjangertypisk for ungdomsfantasy, er du uenig vil jeg gjerne høre fra deg. Gjerne med anbefalinger til liknende bøker med en annerledes slutt!<br />
<br />
De delene jeg likte best var hos Mulefaene, mest fordi det å forestille seg hvordan de ser ut er krevende for fantasien, de bryter med våre vanlige antagelser om anatomi. I tillegg sier den mye om hvordan man best møter nye skikker, ny kultur og i dette tilfellet vesner med en annen bakgrunn.<br />
<br />
Triologien er herlig religionskritisk, noe som kommer tydeligst fram i siste bok syns jeg. Det er jo forfriskende med tanke på de mange bøkene i samme sjanger som er mer religiøst inspirert (f.eks Narnia-bøkene). Likevel er det jo et snev av noe mystisk med det hele likevel, men knyttet til kunnskap og kunnskapstørst, litt fiffig.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-8845705629656116482014-01-05T12:36:00.003+01:002014-01-05T12:38:31.218+01:00Leseåret 2014<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Oi! Vi er inne i 2014 og jeg har ikke fått blogget om en liten andel leste bøker og hørte lydbøker på slutten av 2013. Aiaiai, vel i 2014 blir det skjerpings. Selv om jeg blogger mest for å ha en slags oversikt over hva jeg har lest og hva jeg likte, så er det jo litt artig å kunne bidra litt mer til bokbloggedelen av blogglandia. Derfor er et mål for 2014 å være hakket mer aktiv på bokblogge-utfordringene.<br />
<br />
I 2013 fikk jeg øynene opp for en god del bokbloggere som jeg liker svært godt, dermed har inspirasjonen til lesing økt, mens lesinga dessverre har gått litt trått. Nytt år er som kjent nye muligheter, med dem noen lesemål.<br />
<br />
<h4 style="text-align: left;">
Mål for lesing 2014:</h4>
<div>
<ul style="text-align: left;">
<li>Fullføre Moby Dick, 2 år på lesing er mer enn nok. Det trenger ikke bli tre. Nå begynner den å bli spennende også.</li>
<li>Lese ferdig bøkene mine på leselista fram til jul (se lista <a href="http://bokelskere.no/lister/236472/liste/" target="_blank">her</a>). Moby Dick og Placebodeffekten gjenstår.</li>
<li>Jeg kaster meg på utfordringen om <a href="http://linjene.wordpress.com/2013/12/04/bokhyllelesing-i-2014-ei-utfordring/" target="_blank">bokhyllelesing fra mellom linjene</a>, men blir nok ikke å følge hennes kategorier da min bokhylle per tid er spredd på 3 ulike plasser rundt om i landet og jeg ikke har oversikt nok. Det er derimot nok av bøker å ta av.</li>
<li>Lese bøker innen eget fagfelt, her står Bad Pharma, Journalen, When the Air hits your Brain øverst på lista, nærmere omtale følger.</li>
<li>Høre lydbøkene jeg har fra audible som fortsatt ikke er hørt igjennom</li>
</ul>
</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-30003912372012036902013-12-10T22:22:00.001+01:002013-12-10T22:22:05.005+01:00Les til Nobel fail<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg skulle egentlig være med på <a href="http://linjene.wordpress.com/" target="_blank">mellom linjene</a> sin bloggoppfordring og lese og blogge om Alice Munro på utdelingsdagen. Dessverre åpna jeg boka først i dag, så jeg får slenge meg med etterhvert som jeg får lest noe mer enn forordet i Utsikten fra Castle Rock.<br />
<br />
Grunnen til manglende lesing er liten selvdisiplin, håndball-vm og dårlig planlegging. Jeg kommer sterkere tilbake. </div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-68195364020292113152013-11-24T20:01:00.002+01:002013-11-24T20:01:34.854+01:00Jernvognen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<img alt=""Jernvognen - kriminalroman" av Stein Riverton" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" src="http://bokelskere.s3.amazonaws.com/03c56e67fe99cf939c9741bd98d3ca7bd7b38cdc32372594dd29510e.jpeg" width="250" /></div>
<br />
På en sofa hos ei venninne, der jeg var for å ikke føle meg så alene på vakt, fikk jeg snusen i en bok.<br />
I bokhylla fant jeg <b>Jernvognen av Stein Rivert</b><b>on. </b><br />
Jeg ble hektet etter andre kapittel, og i løpet av et par timer var boka utlest.<br />
<br />
<a href="http://www.dagbladet.no/2009/07/26/kultur/krimkaring/litteratur/krimlitteratur/7363301/" target="_blank">Denne</a> artikkelen i Dagbladet er veldig oppsummerende syns jeg, for verket og for leseopplevelsen.<br />
For min del kom assosiasjonene til Edgar Allen Poe og verket "A Tell-Tale Heart" ganske tidlig i boka, men naturskildringene til Elvestad (Rivertons egentlige etternavn, seriøse journalister skulle ikke skrive krim tidlig på 1900-tallet) gjør stemningen i Jernvognen nesten enda mer intens.<br />
<br />
Så for deg som liker krim, med sære detektiver, og for deg som liker psykologiske thrillere er dette absolutt en bok å anbefale.<br />
<br />
Jeg ser på <a href="http://bokelskere.no/">bokelskere.no</a> at noen syns språket ble for tungt da det ikke er modernisert, men jeg syns dette egentlig gjorde leseropplevelsen bedre. Skildres musselinskjørt og vademelsdresser syns jeg språket skal være deretter.<br />
<br /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-14683557391619324612013-11-22T18:27:00.000+01:002013-11-22T18:27:00.124+01:00Utrenskingen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<img alt=""Utrenskning - roman" av Sofi Oksanen" class="stort omslagsbilde" itemprop="image" src="http://bokelskere.s3.amazonaws.com/2e89a2b7f1fa2ee619e0aaae67c14d73c31df7d79c36731142d49ad6.jpeg" width="250" /><br />
<br />
<div style="text-align: left;">
Jeg slet litt i starten med denne boka. Hoppingen i tid (parallelle historier har jeg økt skepsis til etter jeg leste Øya) gjorde meg skeptisk, men etterhvert ble det klart hvorfor det ble brukt som virkemiddel og jeg ble nysgjerrig. Det at man bare får brøkdeler av historien får meg til å lese videre, spent på hvor det endret seg, hva som skjedde, og tilstadighet "Aliide, hvorfor dro du aldri?". Ikke alle spørsmålene mine får svar, men lesehastigheten økte betraktelig på slutten.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg liker hvordan historiske linjer følges gjennom de ulike kvinnene og hvordan historien har påvirket skjebnene deres. I tillegg er de komplekse karakterer og særlig Aliide er fascinerende. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg liker henne, forstår henne eller bare er fascinert over hvor mye et menneske kan gjøre for det hun finner viktig nok.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg vil nok lese mer av Sofi Oksanen.</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-13317136621275034272013-11-21T17:53:00.000+01:002013-11-21T17:53:15.177+01:00Lydbok: The Antidote<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Som tidligere nevnt er jeg ganske glad i å gå tur med lydbok eller podcast på øret, da jeg oppdaget audible på amazon ble jeg hekta og har hatt en haug gode (og noen litt særere) leseropplevelser på øret.<br />
<br />
I august kom jeg over <b>The Antidote - </b><i>Happiness for people who can't stand postive thinking</i><b> </b>av <b>Oliver Burkeman</b> på <a href="http://audible.com/">audible.com</a> og tenkte egentlig "yes, dette er en bok for meg".<br />
<br />
Jeg har lenge vært skeptisk til "tenk positivt"bølgen som rir landet, med det jeg føler er overdrevent fokus på at om du tenker positiv så blir alt så perfekt. Jeg føler selve bølgen er med på å bidra til følelse av å mislykkes, for med en gang noe ikke blir sånn eller slik er det ens egen feil som ikke var <i>positiv nok. </i>Det kan jo godt være at jeg har misforstått hovedbudskapet, men det er i hvertfall det inntrykket jeg har. Derfor har jeg holdt meg langt unna The Secret (for om jeg tenker positivt, kan jeg fortsatt få kreft, akkurat som det er folk med KOLS som aldri har røykt). En bok som da tar for seg motgiften, måtte jo være perfekt for meg!<br />
<br />
Det var den! Jeg moret meg kapittel for kapittel, med skeptisisme, både til positiv bølgen, men også til mottankene. Det var lærerikt og underholdene, og fantastisk bra på busstur (særlig der hovedpersonen selv tester øvelsen med å gjenta stoppestedene høyt på t-banen).<br />
<br />
Boka har gode poenger og jeg vil anbefale alle som har fått positivitet litt opp i halsen, eller som er generelt nysgjerrige til å ta seg en lytt.<br />
<br />
<br />
Som et lite apropo til bokblogg-diskusjonen som har vært i de siste dagene (se innlegg hos around books <a href="http://aroundbooks.blogspot.no/2013/11/om-denne-bloggen.html" target="_blank">her</a>, og et fint innlegg hos mellom linjene <a href="http://linjene.wordpress.com/2013/11/11/kritikk-av-kritikken/" target="_blank">her</a>.) så vil jeg vel si at jeg kjøper alle bøkene mine selv (eller får i gave, låner på biblioteket, låner hos kjæresten eller snapper opp på <a href="http://bookcrossing.com/" target="_blank">bookcrossing</a>) og kategoriserer meg som en lese-blogg.<br />
Jeg blogger for å holde oversikten over det jeg leser og fordi jeg liker å skrive.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1522681001785941062.post-42541651135301104122013-11-05T18:50:00.000+01:002013-11-05T18:50:02.690+01:00Lesespørsmål<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg fant denne hos <a href="http://anitastaahle.wordpress.com/2013/10/31/lesesporsmal/" target="_blank">Anita</a>, som hadde funnet den hos <a href="http://glambibliotekaren.blogspot.no/2013/10/mange-sprsmal-om-lesing.html" target="_blank">Glamourbibliotekaren</a> ( et fantastisk bloggalias!), og fikk lyst til å skrive litt igjen jeg også.<br />
<br />
Jeg går for å fornorske den også.<br />
<br />
<b>Senest kjøpte innbundne bok: </b>På liv og død, en leges bekjennelser av Wasim Zahid<br />
<b>Senest kjøpte pocketbok: </b>Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran<br />
<b>Favoritt sjanger: Vanskelig, men det må bli fantasy og science fiction</b><br />
<b>Favoritt bokhandel: </b>Fordi det er den jeg når fysisk akkurat nå, Nordkyn Bok og Papir, sånn ellers engelsk seksjonen på Tanum Gardemoen utland og amazon.com<br />
<b>Favoritt bibliotek: </b>Jeg har vokst opp på Ullensaker bibiliotek, Jessheim, men vinneren blir nok Hovedbiblioteket i Trondheim. stemning, studieplasser, fantastisk utvalg, mange tilbud og nydelig musikk avdeling.<br />
<b>Favoritt plass å lese hjemme: </b>Sofaen, gjerne med pledd og beina mot hjørnet.<br />
<b>Favoritt plass å lese utenfor hjemmet: </b>Biblioteket, kafeer og flyplasser.<br />
<b><br /></b>
<b>Fem forfattere du alltid kjøper i innbundenform: </b>J.R.R.Tolkien og J.K Rowling er de jeg stortsett har bare innbundne, men jeg har ikke noen faste forfattere der jeg må ha innbundne.<br />
<b>Beste lesesnacks: </b>Nøtter, kjærlighet på pinne og tyrkisk pepper.<br />
<b>Beste lesedrikke: Te, kakao eller en god kopp kaffe.</b><br />
<b>Beste bakgrunnslyden ved lesing: Ingenting, summing av andre mennesker eller natursus.</b><br />
<b>Når på døgnet leser du helst? </b>Når som helst, men det blir oftest på kvelden.<br />
<b>Beste lesing dagen derpå: </b>Tegneserier<br />
<b>Kollektlektyre, din favoritt: </b>Novellesamlinger eller Erlend Loe.</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/05738481324904566023noreply@blogger.com0