søndag 7. oktober 2012

Runaways vol 10 Rock zombies

Etter at et lån av 6 tegneseriebøker fra en annen leder på troppen under en speidertur til England i 2007 har jeg vært hekta på Runaways.
Marvel står for utgivelsen, og utover dette skal ikke jeg driste meg til så mange kommentarer rundt tegneserien, da de nevnte lånte bøkene har havnet i en av mine flytteesker (prokrastinering gjør det vanskelig å få ting levert, selv på 5 år).

Etter å ha hjulpet en annen venninne under hennes flytting, hvor hun sov et par netter på sofaen hos meg, fikk jeg henne hekta på samme serie. Gleden var derfor stor da hun etter en USA-tur kom tilbake med to volum i samme seire. På grunn av litt nummer forvirring ikke 7 og 8, men tegneserier går det da an å lese likevel. Jeg får fylle ut de i mellom etterhvert.

Runaways handler om en gruppe tenåringer som oppdager at foreldrene er superskurker og bestemmer seg for å rømme gjemmefra, derav tittelen. Videre følger vi gjengen mot diverse mindre og større kriminelle elementer samtidig som det er pubertale problemer, utvikling av emner og nye tilskudd kommer til. Det er også en del møter med andre kjente Marvel helter, som X-men og Cloak and Dagger.

I Rock zombies, skrevet av Terry More og penciled av Takeshi Miyazawa, slåss de mot en radiovert som ved hjelp av litt svart magi har utnyttet det at de fleste i L.A har hatt plastisk kirurgi for å oppnå rikdom og kontroll. I tillegg stikker mutanten blant dem innom X-mens hovedkvarter for å møte sine egne, med de utfordringer det gir for henne som 10-12 åring (ca.) og Wolverine som skal vise henne rundt.

Jeg liker serien fordi man kjenner seg igjen i den typiske tenåringsproblematikken, som tidvis kanskje er litt for typisk. Gjengen er ganske likt bygget opp som gjengen i bl.a Animorphs og andre ungdomsserier i litteratur- og tegneserieverdenen. Likevel er den spennende og drivende, fordi man ønsker å se hvordan karakterne utvikler seg og mye på grunn av fargeleggingen og selve streken i serien.

Gleder meg til jeg skal lese neste.

mandag 1. oktober 2012

Shit happens

En bokomtale:

Shit happens - om meningen med livet av Jarle Rasmussen og Jon Severud

Om å vandre utenfor stien og ut på viddene.

Dette er en bok som der hensikten er tankesprangene, avstikkerne og omveiene rundt poengene er selve poenget. Hensikten til boka virker å være å få leseren til å tenke seg om, la tankene flyte og tillate avveier i en verden der fokuset er på effektivitet og måloppnåelse.

Det funker. I hvertfall for meg. Jeg liker den smått anekdotiske måten filosoferingen drives fremover. Særlig fordi det er to forfatterstemmer ved inn i en, funker dette godt.

Det er en bok man fint kan lese litt og litt av gangen i. Hensikten er vel nettopp at den skal leses i små doser, slik at tankene får tid til å vandre på egenhånd i mellom. Ypperlig for små hverdagsfilosofer og studenter på jakt etter leselyst etter tøffe eksamensperioder.

Det er alltid noe man kan. Naboen har en liten drittunge. Av og til kommer han opp bakken mens jeg sitter på terrassen og prøver å finne roen med en bok "Jeg kan lage tigerlyd!" Da gjelder det å virke akkurat så mye interessert at han ikke føler seg avvist og akkurat så lite interessert at han ikke føler seg fristet til å bli. Men så får man selvfølgelig dårlig samvittighet. Gutten er egentlig ganske søt, særlig når han skal lage tigerlyd.
Kos deg med denne boka du også, om du har en indre hobbyfilosof eller bare er glad i å la tankene vandre nå og da.