When the Air Hits Your Brain

Bok nummer to som ble fordøyd fordi det var deilig terrasse vær hadde også medisinsk tema. Jeg er vel litt yrkesskadd, selv om jeg ikke kan skryte på meg en lang karriere helt enda. Skylder på at det er i studietida sosialiseringen inn i en yrkesrolle skjer og håper folk biter på den. I bakhodet hører jeg dette sitatet:
 "N-E-R-D, ...nerd.... Mamma, hva betyr nerd?" Kremt.

Bilde hentet fra www.betterworldbooks.com
Boka er skrevet av en tidligere nevrokirurg og omhandler tiden fra han valgte sin spesialitet til han var gjennom de nødvendige årene som kreves. Det er ikke deltaljskildringer av alle årene, men enkelt anekdoter om situasjoner og pasientmøter sammenknyttet av refleksjoner gjort over år. Det er dette som gjør boka svært lesbar for de som ikke kjenner medisinsk utdanning svært godt og som drar deg inn. Det gikk veldig raskt å lese denne, noe på grunn av knallvær som innbød til terrasselesing, men mest på grunn av de interessante historiene han har valgt å dele. Anbefales!

Placebodefekten - inspirasjon for kritisk tenking

Med herlige sommerdager har leselysten tiltatt og jeg har prioritert å sitte ute i sola med en god bok. Måtte flere slike dager komme. Dessverre blir det gjerne litt mindre blogging av slikt, da datamaskinen og sola i mitt hode ikke hører helt sammen og jeg er for dårlig på å prioritere skriving på kveldstid.

I dag benytter jeg derfor sjansen, det er overskyet, og som en del av prokrastinering (en feriesekk burde vært ferdig pakket...) skal jeg blogge litt om mine siste fortærte bøker. For å øke innleggsfrekvensen noe omtaler jeg de to bøkene i hvert sitt innlegg, dessuten har bok nummer 2 en for kul tittel til å la være å bruke den som innleggstittel.

Første bok lest i de seneste ukers solfylte dager er Gunnar Tjomlid sitt verk Placebodeffekten. Jeg har fulgt bloggen hans, Unfilterd perception eller Saksynt som den nå heter, en lang stund og da boka kom måtte jeg bare lese den. Fordelen med boka er at jeg ikke med et uhell kan skrolle meg ned i kommentarfeltet og bli demotivert av ytringer av ymse slag som tidvis i hvertfall kan fra ta meg troen på menneskeheten.

Bildet er lånt fra humanist forlag sine sider. Humanistforlag.no

Jeg ble ikke skuffet, boka svarte godt til forventningene og skrivestilen var gjenkjennelig. Jeg kjente igjen stoffet fra blogginnlegg jeg har lest, men det var kjekt å få det i mer konsentrert form og i en strukturert gjennomgang der Gunnar også kan gå litt i dybden. Jeg lærte også noe nytt, både om alternativ behandling og forskningstolkning, selv om deler ble dekt under studiet. Jeg skulle ønske Tjomlid ville gått inn på helselovgivningen mer der han diskuterer helsepersonell som også utøver alternativ behandling, da dette er et område der det (utifra det jeg husker fra studiet) er et lovverk, men der det kanskje er for dårlig kjent?

Alt i alt en bok jeg vil anbefale, særlig til personer som ønsker å lære mer om kritisk tenkning og hvordan man skal tolke forskning. Deler av boka som omhandler effekten av møte mellom behandler og pasient og selve placeboeffekten burde være obligatorisk for helsepersonell, da forutsetter jeg at tolkning av forskning allerede er det.

God lesing!

Endelig ferdig med evighetsprosjektet!

I går skjedde det, de siste 30 sidene av Moby Dick ble lest. Jeg er offisielt ferdig med prosjektet "lese hele Moby Dick av Herman Melville", og jeg er lykkelig. Lykken henger nok tettere sammen med fantastisk sommervær, terrasse, prioritering av lesing og avslapping enn å ha fullført boka, men det er litt kjekt å si at jeg klarte det.

Som jeg har omtalt tidligere på bloggen har dette tatt litt tid, derav navnet evighetsprosjektet. Jeg burde kanskje gitt meg etter 100 sider, da det ble trådt og detaljert om tauverk og annet, eller etter 400 da jeg likevel skjønte hvor det bar men de aldri kom nærmere den berømte hvalen. Hva var det da som gjorde at jeg fortsatte å lese?

Det har jeg også tenkt på, og kommet fram til følgende:
1. Jeg falt for Queequeg, han var et livvat pust i starten og glimtet til av og til underveis.
2. Beskrivelsen av deler av hvalfangsten fascinerte meg, særlig det som dreide seg om hvalene og kulturen rundt hvalfangst.
3. Mannskapet
4. Trekkene med boka som var like Haiene av Bjørneboe

Mer tror jeg egentlig ikke jeg skal skrive om boka. Historien om Kaptain Ahab og hans maniske jakt etter den hvite hvalen er kjent for de fleste som leser som hobby.

På øret - The Selfish gene

Jeg er lydbok-fan, og i min søken etter nye spennende lydbøker ramlet jeg over audible.com og har derfor blitt økende fan av engelske lydbøker. Derfor har jeg nå tenkt å samle lydbøkene jeg hører på under en egen fane her på bloggen, kalt "På øret", og håper å få fikset dette i løpet av helga som kommer.

Med "på øret" åpner jeg også for å snakke om podcaster jeg hører på, noe jeg føler passer inn i denne bloggen. Dermed vil dere framover få et fast torsdagsinnlegg med "På øret", for det er på tide å bli litt mer ambisiøs med denne blogginga.

Ettersom løpesesongen er i gang her på Beitostølen også, måtte jeg innvie en ny lydbok på mandag. Vanligvis løper jeg til musikk, men jeg hadde vakt og i frykt for å ikke høre telefonen ringe valgte jeg lydbok i stedet. Valget falt på Richard Dawkins "The Selfish Gene" som jeg følte det var på tide å få med seg. Lydboka er lest av forfatteren selv sammen med Lalla Ward. Foreløpig er jeg hekta.
Kanskje det blir ny motivasjon for løpingen?

Du kan lese mer om boka her. Bildet er lånt fra audible.com, og er bokcoveret på 30 års jubileumsutgaven.

Lykkeprosjektet - ferdig lest

I helga som var leste jeg ferdig Gretchen Rubins Lykkeprosjektet, som jeg tidligere har skrevet om (innlegget finner du ved å klikke på denne linken). Det jeg har å tilføye fra sist innlegg er at boka, som andre på bokelskere.no også har påpekt, blir kjedelig i lengden. Jeg mistet rett og slett litt sansen for fortellerstemmen, selv om noen av de beste anekdotene kom i de siste kapitlene. Jeg har kommet frem til to årsaker; for mye repetering av hensikten med og hva et lykkeprosjekt er, og manglende følelse av ny framgang. Den siste er litt vanskeligere å forklare, for det er fortsatt en liten utvikling i Gretchen sitt liv, men likevel føler jeg at det stopper litt opp. Den første skyldes blant annet at setningen "Hvert lykkeprosjekt er unikt." med noen variasjoner dukker opp i nesten hvert kapittel og det blir litt anmassende og litt for misjonerende for min smak.

Ble jeg inspirert til å aktivt gå inn for å være lykkeligere? Ja.
Fant jeg tips jeg ikke hadde hørt før? Tja, kanskje noen ble fortalt på en måte som slo litt bedre an.
Kommer jeg til å ha mitt eget lykkeprosjekt? Nei.

Boka var det jeg ønsket i form av lettlest underholdning, men ble kjedelig i lengden.
 

Underveis på en søndag

Dette blir mitt andre underveis-innlegg. De foregående har omhandlet evighetsprosjektet mitt, Moby Dick, som det vil ta meg litt mer tid å lese (men halvveis-merket er passert, woho!). Innleggene om den lange veien gjennom Moby kan leses på disse linkene: Leseprosjekter 2013 og Evighetsprosjektet -en statusoppdatering 2014.

I påskeferien hadde jeg behov for noe mer lett lest og enkelt, så da jeg fant igjen Gretchen Rubins Lykkeprosjektet i bokhylla hos mamma passet det perfekt. Selv om hvite øvre middelklasse kvinners jakt på lykken kan gi ganske sprikende leseropplevelser (Eat Pray love er et eksempel) og jeg generelt er litt skeptisk til bøker som ligger for nært opp mot The Secret i tematikk (kun fordommer her, pluss det jeg mener er en sunn dose skepsis), liker jeg fremgangsmåten til Rubin og at hun ikke hadde som mål å snu livet helt på hodet. Dermed ble boka med meg hjem og jeg er nå godt i gang.

Antakelsen min om at dette var en ypperlig lettlest bok for påskesola har vist seg å være rett, teksten flyter avgårde, kapitler og avsnitt er strukturert godt etter hennes mål og oversettelsen er stortsett god.

Mer om forfatteren kan du finne på hennes egen hjemmeside http://www.gretchenrubin.com/books/the-happiness-project/about-the-book/

Min største overraskelse er hvor godt jeg liker boka. Tonen er ikke for belærende og hun har nok humor og anekdoter til at jeg faktisk tenker litt rundt begrepet selv.
Om det resulterer i et eget prosjekt derimot, heller uvisst, men jeg har jo fortsatt 8 kapitler igjen.

Regines bok

Forhåpentligvis er det fler enn meg som husker Regine Stokke, den unge kvinnen som havnet i medias søkelys og ble et kjent ansikt i 2009 da hennes ærlige blogg om hvordan det var å leve med en kreftdiagnose fikk stor oppmerksomhet.

Etter hennes ønske ble det gitt ut bok etter hennes død, med blogginnlegg, kommentarer og innlegg fra nær familie. Jeg fulgte Regine noe på http://sinober.blogg.no/  og begynte å lese boka en gang for lenge siden. Den er ganske lett lest og man blir ganske så oppslukt, noe som er fascinerende for å være en blogg-bok. Dessverre lånte mamma den bort rett før jeg var ferdig, så jeg fullførte den først nå nylig.

Boka gir et veldig godt bilde av hvordan det er å få en kreftdiagnose, tilbakefall og hvilke tanker man kan ha i løpet av denne perioden. Det jeg liker best er at Regine ikke har utelatt de vonde tankene, tankene man gjerne ikke deler og dette gir et veldig godt innblikk i livet hennes. Derfor vil jeg særlig anbefale denne boka for helsepersonell, pårørende til kjære med alvorlig sykdom og helsefagsstudenter.

Familien oppdaterte også bloggen litt i ettertid, så er du nysgjerrig ligger den der fortsatt. Bildet av bokomslaget er hentet derfra.