fredag 11. oktober 2013

Harry Hole - en kjærlighetshistorie?

En litt merkelig tittel på ett blogginnlegg om Jo Nesbøs "Politi", men følte det var passende. For jeg har hatt en romanse med Harry Hole siden siste året på videregående.

Det begynte med særoppgaven, sær som jeg var, ønsket jeg å skrive om anti-helter i norske bøker. Det var ganske åpenlyst at både Varg Veum og Harry Hole måtte med. Dermed gikk jeg i gang med "Flaggermusmannen"og falt litt for alkoholiserte stygg-kjekke Harry. Gjennom bøkene videre ble jeg med ham lenge etter at særoppgaven var ferdig, da med et stadig økende elsk-hat forhold. For hvorfor må han være så bastant? Så hekta? Så rusa på jobben? Hvorfor ødelegger han for seg selv til stadighet?

Han er litt mindre bastant i Politi, han har endret seg, i hvertfall litt. Dessuten er persongalleriet rundt alltid spennende og gir meg litt følelsen av å se hotel Cæsar i smug. Jeg liker det.

Uten å si for mye. Liker du Nesbø, vil du like Politi. Dessuten trapper han litt ned på bestialiteten sammenliknet med Snømannen og Panserhjerte, og det er faktisk litt godt.