Som tidligere nevnt er jeg ganske glad i å gå tur med lydbok eller podcast på øret, da jeg oppdaget audible på amazon ble jeg hekta og har hatt en haug gode (og noen litt særere) leseropplevelser på øret.
I august kom jeg over The Antidote - Happiness for people who can't stand postive thinking av Oliver Burkeman på audible.com og tenkte egentlig "yes, dette er en bok for meg".
Jeg har lenge vært skeptisk til "tenk positivt"bølgen som rir landet, med det jeg føler er overdrevent fokus på at om du tenker positiv så blir alt så perfekt. Jeg føler selve bølgen er med på å bidra til følelse av å mislykkes, for med en gang noe ikke blir sånn eller slik er det ens egen feil som ikke var positiv nok. Det kan jo godt være at jeg har misforstått hovedbudskapet, men det er i hvertfall det inntrykket jeg har. Derfor har jeg holdt meg langt unna The Secret (for om jeg tenker positivt, kan jeg fortsatt få kreft, akkurat som det er folk med KOLS som aldri har røykt). En bok som da tar for seg motgiften, måtte jo være perfekt for meg!
Det var den! Jeg moret meg kapittel for kapittel, med skeptisisme, både til positiv bølgen, men også til mottankene. Det var lærerikt og underholdene, og fantastisk bra på busstur (særlig der hovedpersonen selv tester øvelsen med å gjenta stoppestedene høyt på t-banen).
Boka har gode poenger og jeg vil anbefale alle som har fått positivitet litt opp i halsen, eller som er generelt nysgjerrige til å ta seg en lytt.
Som et lite apropo til bokblogg-diskusjonen som har vært i de siste dagene (se innlegg hos around books her, og et fint innlegg hos mellom linjene her.) så vil jeg vel si at jeg kjøper alle bøkene mine selv (eller får i gave, låner på biblioteket, låner hos kjæresten eller snapper opp på bookcrossing) og kategoriserer meg som en lese-blogg.
Jeg blogger for å holde oversikten over det jeg leser og fordi jeg liker å skrive.
I august kom jeg over The Antidote - Happiness for people who can't stand postive thinking av Oliver Burkeman på audible.com og tenkte egentlig "yes, dette er en bok for meg".
Jeg har lenge vært skeptisk til "tenk positivt"bølgen som rir landet, med det jeg føler er overdrevent fokus på at om du tenker positiv så blir alt så perfekt. Jeg føler selve bølgen er med på å bidra til følelse av å mislykkes, for med en gang noe ikke blir sånn eller slik er det ens egen feil som ikke var positiv nok. Det kan jo godt være at jeg har misforstått hovedbudskapet, men det er i hvertfall det inntrykket jeg har. Derfor har jeg holdt meg langt unna The Secret (for om jeg tenker positivt, kan jeg fortsatt få kreft, akkurat som det er folk med KOLS som aldri har røykt). En bok som da tar for seg motgiften, måtte jo være perfekt for meg!
Det var den! Jeg moret meg kapittel for kapittel, med skeptisisme, både til positiv bølgen, men også til mottankene. Det var lærerikt og underholdene, og fantastisk bra på busstur (særlig der hovedpersonen selv tester øvelsen med å gjenta stoppestedene høyt på t-banen).
Boka har gode poenger og jeg vil anbefale alle som har fått positivitet litt opp i halsen, eller som er generelt nysgjerrige til å ta seg en lytt.
Som et lite apropo til bokblogg-diskusjonen som har vært i de siste dagene (se innlegg hos around books her, og et fint innlegg hos mellom linjene her.) så vil jeg vel si at jeg kjøper alle bøkene mine selv (eller får i gave, låner på biblioteket, låner hos kjæresten eller snapper opp på bookcrossing) og kategoriserer meg som en lese-blogg.
Jeg blogger for å holde oversikten over det jeg leser og fordi jeg liker å skrive.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Har vi møttes før? Fortell meg hvem du er da vel;)