Nerver

Det er ikke fordi det er vanskelig at vi ikke våger, men fordi vi ikke våger at det er vanskelig.

Seneca

Muntlig eksamen i morra, føler jeg burde få inn litt mer kunnskap men konsentrasjonen er ikke på topp.

The Help

Følgende innlegg blei kladdet i eksamenstida:

Jeg har lest ei bok! woho!

Ikke at det vanligvis er en uvanlig hendelse i mitt liv, men ettersom det har vært eksamenslitteratur i all lesetid siden januar, så er det uvant å lese noe annet. Heldigvis har jeg en klok mor med gode overtalelsesevner som dro meg med til Kreta på leseferie. Der klarte jeg faktisk å få lest ut "The Help" av Kathryn Stockett, i tillegg til eksamensnotater.

Jeg valgte å lese den på engelsk etter oppfordring fra ei venninne, og er veldig fornøyd med valget. Språket gjorde mye av boka for meg, og jeg kunne høre Minny og Aibileen mens jeg leste.
Historiene om mørkhudede hushjelper i sørstatene i tiden der segregeringen blei satt på prøve er fascinerende, og hverdagsskildringene gode. For ei som var litt over middels opptatt av emnet på videregående traff jo temaet hjerterota.
Jeg var litt skeptisk etter et noe, fra min side, ublidt møte med Hislops "Øya". Det er noe uklart i klassifiseringen i litteratur skrevet av kvinner som blir salgssuksesser, som gjør at det er vanskelig å stole på at du får det du forventer. "Øya" bommet på mine forventninger, "The Help" traff.

Selv satte jeg mest pris på alle de ulike hverdagsskildringene, som viste at vi kan være forskjellige på overflaten, men at alle har sine problemer å stri med.

Les!

Eksamenstid...

...varer evig? Neida, det bare føles sånn akkurat nå. Dette er jo trolig min siste eksamenstid i mai. Konsentrasjonen er svingende, humøret stortsett bra, lesehastigheten synker og distraksjonene blir flere og hyppigere. Gleder meg til alt er overstått!

Bloggen har blitt forsømt, mest fordi jeg ikke helt veit hva jeg vil med den, men også dels fordi jeg har glemt den i eksamenskaoset. Eneste sporet jeg har hatt av bloggen i hodet er en hang-up på Mohammad Ali. Så her kommer noen (forhåpentligvis) nye og noen gamle sitater fra legenden:

If my mind can conceive it, and my heart can believe it - then I can achieve it.

Impossible is just a big word thrown around by small men who find it easier to live in the world they've been given than to explore the power they have to change it. Impossible is not a fact. It's an opinion. Impossible is not a declaration. It's a dare. Impossible is potential. Impossible is temporary. Impossible is nothing.

I hated every minute of training, but I said " Don't quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion."

Live every day as if it were your last because someday you're going to be right.

The man with no imagination has no wings. 

Muhammad Ali 

Tilbake til Ali

Life is a gamble. You can get hurt, but people die in plane crashes, lose their arms and legs in car accidents; people die every day. Same with fighters: some die, some get hurt, some go on. You just don't let yourself believe it will happen to you.

- Muhammad Ali


Jeg syns det er et veldig godt poeng. For hvordan ville det gått med verden om alle gikk og bekymret seg for om noe ville skje med akkurat dem, ikke så mye framover tror jeg. Derfor bør man jo heller ikke tro at det er en selv som stryker på eksamen, det går jo som regel bra.
Dette skal jeg ha i bakhodet mens jeg bruker siste leseuka på stranda på Kreta. Jeg har nok med meg notater, men det er ikke denne ene uka som vil utgjøre stryk eller stå. Det er lov å slappe av og ikke bekymre seg.

Hakuna Matata, ingen bekymringer.

Ben Goldacre: Bad Science

Nå er det en liten stund siden jeg skrev at jeg skulle være med på " les for en god sak".
Det har dessverre ikke blitt så mye lesing, men jeg har gjenoppdaget lydbøker og funnet ut at tiden til og fra skolen blir mye koseligere med lydbok på øret. Så for noen uker siden fikk jeg hørt gjennom hele "Bad Science" av Ben Goldacre, lest av Rupert Farley.

Det var ikke noe problem å holde konsentrasjonen mens den engelske teksten blei lest, noe jeg var litt bekymret for. Oppleseren leste så engasjert og fint at jeg følte at han var en god erstatning for Ben Goldacre selv og tidvis følte det faktisk var han jeg hadde på øret. Jeg lærte en hel del av boka og syns egentlig den burde være pensum, i hvertfall på videregående og særlig nå. Det har vel kanskje vært det også, men vi har fått det servert så stykkevis og delt at man kanskje ikke ser helheten før 6.året og det er jo litt seint etter min mening.

Jeg anbefaler alle jeg kjenner å enten lese den eller høre på den. Den forklarer statistikk og evidence based medicine enklere og morsommere.