Endelig ferdig med evighetsprosjektet!

I går skjedde det, de siste 30 sidene av Moby Dick ble lest. Jeg er offisielt ferdig med prosjektet "lese hele Moby Dick av Herman Melville", og jeg er lykkelig. Lykken henger nok tettere sammen med fantastisk sommervær, terrasse, prioritering av lesing og avslapping enn å ha fullført boka, men det er litt kjekt å si at jeg klarte det.

Som jeg har omtalt tidligere på bloggen har dette tatt litt tid, derav navnet evighetsprosjektet. Jeg burde kanskje gitt meg etter 100 sider, da det ble trådt og detaljert om tauverk og annet, eller etter 400 da jeg likevel skjønte hvor det bar men de aldri kom nærmere den berømte hvalen. Hva var det da som gjorde at jeg fortsatte å lese?

Det har jeg også tenkt på, og kommet fram til følgende:
1. Jeg falt for Queequeg, han var et livvat pust i starten og glimtet til av og til underveis.
2. Beskrivelsen av deler av hvalfangsten fascinerte meg, særlig det som dreide seg om hvalene og kulturen rundt hvalfangst.
3. Mannskapet
4. Trekkene med boka som var like Haiene av Bjørneboe

Mer tror jeg egentlig ikke jeg skal skrive om boka. Historien om Kaptain Ahab og hans maniske jakt etter den hvite hvalen er kjent for de fleste som leser som hobby.

Evighetsprosjektet, en statusoppdatering

Nå er det kanskje ikke så mange i den store bloggverdene som bryr seg om hvordan det står til i forholdet mellom Moby Dick og meg, men jeg tenker at om det sitter en eller annen sliter der et annet sted i bloggsfæren og tenker "gudameg, hvorfor begynte jeg på denne murklossen!" så kan det være kjekt å ikke være alene.

Jeg har nå lest Moby Dick, på engelsk, siden -slår kjapt opp på bokelskere.no, har jeg registrert starten? Nei, ikke det- vel, da siden ca. august 2012. Antagelig før. Og jeg er nå, 1 1/2 år etter kommet til side 338. Dermed har jeg 198 sider igjen. Det er ikke akkurat skryte-tempo.

Det største fremskrittet ble gjort i slutten av januar, da leste jeg hele 50 sider på en dag! Det anbefales ikke, jeg fikk litt mark i rumpa av det og kjæresten sa jeg oppførte meg rart den kvelden. Men til gjengjeld kom jeg til den delen av boka der det er litt mer action og ikke bare beskrivelser av tauverk, båttyper, Nantucket og så videre. Det var en lenger beskrivelse av ulike hvaltyper og hvordan de var feil fremstillet i kunsten, så detaljert at man nærmest kunne tegnet hvalene selv, men har man blitt vant til detaljene etter å ha lest 200 sider Melville.

Jeg må innrømme at jeg liker best de detaljerte beskrivelsene av personene, de vokser liksom fram foran meg, på dekk og i full vigør. Legg til litt hvalfangst og da ble det spennende!

Så nå skal jeg bare samle meg nok til å lese de siste sidene, jeg må jo bli kjent med Moby Dick.