Perelandra og That Hideous Strength (The Space Trilogy)

Jeg samler omtalen min av de to siste bøkene i C.S. Lewis Space Trilogy i ett. Litt fordi jeg har vært ute av bloggrytmen min en stund, men mest kanskje fordi min vurdering av dem er tett sammenknyttet. Omtalen av Out of the Silent Planet, den første boka i trilogien, finner du om du klikker på denne linken.

Der Out of the Silent Planet føltes litt som å komme hjem, gjorde Perelandra det motsatte. Syfy elementene var der fortsatt, kampen mellom godt og ondt like så, men plottet føltes fjernere. Jeg klarte ikke å bli like engasjert i Ransom i denne boka, og jeg syns faktisk det at fortelleren fikk et navn ødela litt for historien. Likevel er det den teologiske teorien som blir for tung for meg i denne boka. Handlingen er dialog drevet i kampen mellom det gode og det onde, det er ikke like fengende som flukt, jakt og nye oppdagelser. Den nye planeten er et fascinerende bakteppe, men jeg savner litt mer action. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle lese ferdig og om det var verdt å begynne på siste bok i trilogien. Jeg må innrømme at jeg var skuffet.

Denne murklossen er ferdig lest...

Etter mye indre diskusjon, og med en ny bok påbegynt som avveksling, begynte jeg på The Hideous Strength. Innledningen til historien denne gang er annerledes, noe som var forfriskende etter Perelandra. I tillegg følger en som leser etterhvert de to sidene parallelt gjennom ekteparet Jane og Mark, som er et fint fortellergrep i denne boka. Dermed ga jeg ikke opp, selv om det mot slutten ble tungt. C.S. Lewis bruker tidvis et for meg litt for innviklet retorisk språk som virkemiddel, noe jeg ble sliten av. Religion og tro står enda mer sentralt, men i motsetning til i Perelandra legger den mer opp til egen refleksjon enn misjon, noe som også passer med karakterenes utvikling gjennom boka. Jeg likte introduksjonen av Merlin, men det ble kanskje noen litt lettvindte løsninger underveis for å ikke gjøre boka for lang. Ikke vet jeg.

Oppsummert er det en bokserie som egner seg for de som liker C.S. Lewis og kanskje har en hang til religiøse refleksjoner i utgangspunktet. I motsetning til Narnia-bøkene blir nok ikke dette bøker jeg kommer til å dra fram for eventuelle fremtidige barn. Jeg tror rett og slett de får slippe...

Science fiction, en langvarig romanse og en ny oppdagelse

Etter å ha lest ferdig "The Almost Nearly Perfect People" måtte jeg finne en ny bok. På grunn av litt dårlig planlegging hadde jeg ikke tatt med en ekstra hjemmefra da jeg skulle på vakt og smilte derfor veldig pent til mannen for å få låne boka han hadde med, men ikke hadde begynt å lese enda. Han er vel egentlig ikke så begeistret for at jeg leser boka han fikk i gave først, men jeg fikk lov. For et lykketreff!

Boka jeg fikk låne var den samlede rom-triologien til C.S. Lewis, mannen som kanskje er mest kjent for å ha skrevet Narnia-bøkene. Jeg leser den på engelsk, altså blir det The Space Trilogy. Den består av bøkene Out of the Silent Planet, Perelandra og That Hideous Strength. Jeg pløyde gjennom Out of the Silent Planet og er nå godt i gang med Perelandra. Jeg vil si at det er en ganske fengende historie, særlig i Out of the Silent Planet.

Kjøkkenbenk morgen, podcast, blogg og etterhvert bok

I Out of the Silent Planet møter du Ransom, filolog, som ved en liten tilfeldighet og neddoping havner på et romskip på vei til Malacandra. Han klarer å rømme fra sine fangevoktere og oppdager planeten på egenhånd. Etterhvert under kyndig veiledning fra arten hrossa. Akkurat dette partiet minner meg veldig om professor Mary sitt møte med mulefaene i En Kikkert av Rav av Philip Pullmann, så er det bare et spørsmål om hva du leste først. Videre tar historien deg inn i det som i praksis er historien om en den falne engel og tar i det hele tatt en svært religiøs vending. Dette er ikke ukjent i Lewis forfatterskap, da Narnia bøkene også er preget av forfatterens egne kristne tro. For min del trer det enda tydeligere fram i The Space Trilogy, og det å kunne sin bibelhistorie og troshistorie kan være både en fordel og en ulempe, litt avhengig av hvordan du selv ser det.

Bøkene har andre verdens krig som bakteppe, noe som gir en ekstra dyster dimensjon til slagene mellom det gode og onde. Out of the Silent Planet ble utgitt i 1938 og der hvor Ransom beskriver jorda vil en kunne ane både hvordan første verdenskrig påvirket forfatteren og noe av stemningen i Europa på den tiden. De to siste bøkene ble utgitt i 1943 og 1945. I starten av Perelandra er Ransom og Lewis (som er en karakter i boka, fortellerstemmen) og deres omgivelser preget av den pågående krigføringen.

Jeg vil anbefale bøkene for alle som liker C. S. Lewis og for sci-fi (eller syfy om du vil) fans. Jeg føler at dette er min sjanger, etter å ha lest en del sakprosa og følt at Helle Helle ble litt for tøff av en overgang tilbake til skjønnlitteraturen var det å lese sci-fi som å ta et etterlengtet kaldt bad på en varm sommerdag. Herlig avslappende.

It was only many days later that Ransom discovered how to deal with these sudden losses of confidence. They arose when the rationality of the hross tempted you to think of it as a man. Then it became abominable - a man seven feet high, with a snaky body, covered, face and all, with thick black animal hair, and whiskered like a cat. But starting from the other end you had an animal with everything an animal ought to have - glossy coat, liquid eye, sweet breath and whitest teeth - and added to all these, as though Paradise had never been lost and earliest dreams were true, the charm of speech and reason. Nothing could be more disgusting than the one impression; nothing more delightful than the other. It all depended on the point of view.