Les for en god sak 2012- en oppsummering

Ei venninne av meg har en bokblogg og gjennom henne fikk jeg høre om Les for en god sak 2012. 
For hver bok jeg leste i 2012 bestemte jeg meg for å gi 5 kr til Røde Kors. Tiden har kommet for å telle opp hvor mange bøker det ble.

Dessverre har jeg ikke vært superflink med etiketter på innleggene mine, men etter litt leting fant jeg at jeg i hvertfall har lest følgende:
- Equal Rites av Terry Pratchett
- Snømannen av Jo Nesbø (lydbok)
- Panserhjerte av Jo Nesbø
- Frankenstein - Lost souls av Dean Koontz
- Bad Science av Ben Goldacre (lydbok)
- The Help av Katryn Stockett
- Timene av Michael Cunningham
- Nokpunktet av Per Fuggeli
- Afrika Trek I, from the Cape of Good Hope to Mount Kilimajaro av Alexandre og Sonia Poussin  (lydbok)
- Shit Happens - om meningen med livet av Jon Severud og Jarle Rasmussen
- Sult av Knut Hamsun
- Plum Lovin' av Janet Evanovich
- Bridget Jones - På randen av Helen Fielding
- Is it just me? av Miranda Hart

Tegneserie:
Runaways - vol 10 Rock Zombies

Total sum: 75 kr til Røde Kors

Bridget Jones- på randen

Fredag forrige uke leste jeg ferdig min første Bridget Jones, men jeg begynte med toern.
Det er litt rart å lese en bok man har sett på film først, men når Rebecca viser seg som en ganske annen i boka en det jeg husket av filmen ble det straks litt mer interessant.

Thailand-delen er, som i filmen, en av høydepunktene med boka og etter denne er boka veldig underholdende og man heier litt på Bridget der hun halter seg framover med kjærlighet, karriere, sprø mødre og andre problemer.

Jeg irriterte meg over språket. Det er skrevet i dagbok-form, som gjør at språket er ganske forkortet og ikke alltid like lett flytende. Det er litt slitsomt, men kan godt være at dette fungerer bedre på engelsk.

Kanskje jeg får ta den første boka på engelsk da?

Nokpunktet

"Nokpunktet" av Per Fuggeli er en essaysamling der samfunnsmedisineren Per Fuggeli plukker frahverandre idealet om "Raskere, sterkere, høyere" og dansen rundt gullkalven til fordel for "godt nok" og middelveien.

Tidligere har jeg lest "0-visjonen" og "Døden, skal vi danse?" av Fuggeli og kjenner hans politiske standpunkt og meninger ganske godt. Denne boka inngår i en trio sammen med "0-visjonen" og "Rød resept" som ønsker at vi skal stoppe opp å reflektere over hvor vi er på vei som samfunn og snu før det er for seint og flere mennesker faller utenfor.

Man kan si mye om Fuggeli, men uansett hvor du står politisk vil du bli engasjert og i hvertfall litt provosert av å lese flere av hans innlegg i samfunnsdebatten. Absolutt verdt å bli kjent med for de av dere som ikke kjenner han.
 I bokform, altså.

Africa Trek part 1

Jeg har nå hørt "Africa Trek - part 1" av Aleksandre og Sonia Poussin på lydbok. Med den dukket min egen indre diskusjon "for eller mot lydbok" opp igjen. Jeg er vel i bunn og grunn mest glad i å lese selv, men med stadige ting å gjøre og mye farting er det kjekt å "lese" bøker på veien. Her er lydbok et godt alternativ, ettersom jeg sykler  over alt.

Problemene jeg hadde med denne lydboka var:

1) Jeg visste ikke at det var 2 deler da jeg begynte, så jeg var lei og dritskuffa da turen plutselig sluttet i Nairobi med en epilog om hva som følger i neste bok. (Man skal altså alltid, alltid lese det med liten/mindre/utydelig skrift!)

2) mannen, som tydeligvis har fortellerstemmen i boka, bruker fryktelig mye tid på å rose kona si med jevne mellomrom. Dette blir ekstra slitsomt i opplest form,da oppleseren drar i gang med "Nattønsket"-stemme. Det blir hakket for klissete, særlig på morran på vei til jobb

3) både mann og kone står som forfatter, men jeg føler jeg bare får hans side. Hva er greia med det? (ikke et rent lydbok problem)

Ellers syns jeg historien bak boka er bra. Det er spennende med et ektepar som bestemmer seg for å gå til fots fra Sør-Afrika og hele veien til Jerusalem. Jeg liker skildringene av møtene langs veien, som for eksempel kapittelet "Little God ..."

Dessverre blir jeg fort lei refleksjonene i boka, da de gjerne gjentar seg selv. Oppleserstemmen går meg også tidvis på nervene, noe som er det skumleste med lydbøker. Man må virkelig like den som leser det for at det skal bli bra. 

Så nå sliter jeg, syns jeg konseptet er spennende nok til å gå igjennom part 2?

Tror i såfall det blir som bok...

Timene

Da har jeg fått lest igjen! (Like fornøyd hver gang... miljøskade)

Denne gangen pløyde jeg gjennom "Timene" av Michael Cunningham

Jeg likte den, tredelingen mellom hovedpersonene funket her (som i The Help) og jeg likte spesielt den intrikate måten historiene til Clarissa, Mrs. Brown og Virginia Woolf var vevd sammen på.
Språket passet meg utmerket. Flytende, innfallsaktig, men likevel veldig beskrivende og lettlest.
Ikke like lett å hoppe inn i handlingen igjen om man hadde lagt fra seg boka litt for lenge, men ellers en behagelig start på en sommer der bøkene står i kø.

Leselysten har funnet meg!

The Help

Følgende innlegg blei kladdet i eksamenstida:

Jeg har lest ei bok! woho!

Ikke at det vanligvis er en uvanlig hendelse i mitt liv, men ettersom det har vært eksamenslitteratur i all lesetid siden januar, så er det uvant å lese noe annet. Heldigvis har jeg en klok mor med gode overtalelsesevner som dro meg med til Kreta på leseferie. Der klarte jeg faktisk å få lest ut "The Help" av Kathryn Stockett, i tillegg til eksamensnotater.

Jeg valgte å lese den på engelsk etter oppfordring fra ei venninne, og er veldig fornøyd med valget. Språket gjorde mye av boka for meg, og jeg kunne høre Minny og Aibileen mens jeg leste.
Historiene om mørkhudede hushjelper i sørstatene i tiden der segregeringen blei satt på prøve er fascinerende, og hverdagsskildringene gode. For ei som var litt over middels opptatt av emnet på videregående traff jo temaet hjerterota.
Jeg var litt skeptisk etter et noe, fra min side, ublidt møte med Hislops "Øya". Det er noe uklart i klassifiseringen i litteratur skrevet av kvinner som blir salgssuksesser, som gjør at det er vanskelig å stole på at du får det du forventer. "Øya" bommet på mine forventninger, "The Help" traff.

Selv satte jeg mest pris på alle de ulike hverdagsskildringene, som viste at vi kan være forskjellige på overflaten, men at alle har sine problemer å stri med.

Les!

Ben Goldacre: Bad Science

Nå er det en liten stund siden jeg skrev at jeg skulle være med på " les for en god sak".
Det har dessverre ikke blitt så mye lesing, men jeg har gjenoppdaget lydbøker og funnet ut at tiden til og fra skolen blir mye koseligere med lydbok på øret. Så for noen uker siden fikk jeg hørt gjennom hele "Bad Science" av Ben Goldacre, lest av Rupert Farley.

Det var ikke noe problem å holde konsentrasjonen mens den engelske teksten blei lest, noe jeg var litt bekymret for. Oppleseren leste så engasjert og fint at jeg følte at han var en god erstatning for Ben Goldacre selv og tidvis følte det faktisk var han jeg hadde på øret. Jeg lærte en hel del av boka og syns egentlig den burde være pensum, i hvertfall på videregående og særlig nå. Det har vel kanskje vært det også, men vi har fått det servert så stykkevis og delt at man kanskje ikke ser helheten før 6.året og det er jo litt seint etter min mening.

Jeg anbefaler alle jeg kjenner å enten lese den eller høre på den. Den forklarer statistikk og evidence based medicine enklere og morsommere.

Les for en god sak!

Ei venninne av meg har en bokblogg og gjennom henne fikk jeg høre om Les for en god sak 2012. 
For hver bok jeg leser i 2012 vil jeg dermed gi 5 kr til mitt valgte formål, Røde Kors.
Så håper jeg at lesetempoet går opp igjen etter en liten dal i det siste.


Så langt i år har jeg lest følgende (og ja, jeg teller lydbok som lesing):
- Equal Rites av Terry Pratchett
- Snømannen av Jo Nesbø (lydbok)
- Panserhjerte av Jo Nesbø


Nå leser jeg:
- Moby Dick av Herman Melville
- Frankenstein - Lost Souls av Dean Koontz