Lykkeprosjektet - ferdig lest

I helga som var leste jeg ferdig Gretchen Rubins Lykkeprosjektet, som jeg tidligere har skrevet om (innlegget finner du ved å klikke på denne linken). Det jeg har å tilføye fra sist innlegg er at boka, som andre på bokelskere.no også har påpekt, blir kjedelig i lengden. Jeg mistet rett og slett litt sansen for fortellerstemmen, selv om noen av de beste anekdotene kom i de siste kapitlene. Jeg har kommet frem til to årsaker; for mye repetering av hensikten med og hva et lykkeprosjekt er, og manglende følelse av ny framgang. Den siste er litt vanskeligere å forklare, for det er fortsatt en liten utvikling i Gretchen sitt liv, men likevel føler jeg at det stopper litt opp. Den første skyldes blant annet at setningen "Hvert lykkeprosjekt er unikt." med noen variasjoner dukker opp i nesten hvert kapittel og det blir litt anmassende og litt for misjonerende for min smak.

Ble jeg inspirert til å aktivt gå inn for å være lykkeligere? Ja.
Fant jeg tips jeg ikke hadde hørt før? Tja, kanskje noen ble fortalt på en måte som slo litt bedre an.
Kommer jeg til å ha mitt eget lykkeprosjekt? Nei.

Boka var det jeg ønsket i form av lettlest underholdning, men ble kjedelig i lengden.
 

Underveis på en søndag

Dette blir mitt andre underveis-innlegg. De foregående har omhandlet evighetsprosjektet mitt, Moby Dick, som det vil ta meg litt mer tid å lese (men halvveis-merket er passert, woho!). Innleggene om den lange veien gjennom Moby kan leses på disse linkene: Leseprosjekter 2013 og Evighetsprosjektet -en statusoppdatering 2014.

I påskeferien hadde jeg behov for noe mer lett lest og enkelt, så da jeg fant igjen Gretchen Rubins Lykkeprosjektet i bokhylla hos mamma passet det perfekt. Selv om hvite øvre middelklasse kvinners jakt på lykken kan gi ganske sprikende leseropplevelser (Eat Pray love er et eksempel) og jeg generelt er litt skeptisk til bøker som ligger for nært opp mot The Secret i tematikk (kun fordommer her, pluss det jeg mener er en sunn dose skepsis), liker jeg fremgangsmåten til Rubin og at hun ikke hadde som mål å snu livet helt på hodet. Dermed ble boka med meg hjem og jeg er nå godt i gang.

Antakelsen min om at dette var en ypperlig lettlest bok for påskesola har vist seg å være rett, teksten flyter avgårde, kapitler og avsnitt er strukturert godt etter hennes mål og oversettelsen er stortsett god.

Mer om forfatteren kan du finne på hennes egen hjemmeside http://www.gretchenrubin.com/books/the-happiness-project/about-the-book/

Min største overraskelse er hvor godt jeg liker boka. Tonen er ikke for belærende og hun har nok humor og anekdoter til at jeg faktisk tenker litt rundt begrepet selv.
Om det resulterer i et eget prosjekt derimot, heller uvisst, men jeg har jo fortsatt 8 kapitler igjen.

Lydbok: The Antidote

Som tidligere nevnt er jeg ganske glad i å gå tur med lydbok eller podcast på øret, da jeg oppdaget audible på amazon ble jeg hekta og har hatt en haug gode (og noen litt særere) leseropplevelser på øret.

I august kom jeg over The Antidote - Happiness for people who can't stand postive thinking av Oliver Burkeman på audible.com og tenkte egentlig "yes, dette er en bok for meg".

Jeg har lenge vært skeptisk til "tenk positivt"bølgen som rir landet, med det jeg føler er overdrevent fokus på at om du tenker positiv så blir alt så perfekt. Jeg føler selve bølgen er med på å bidra til følelse av å mislykkes, for med en gang noe ikke blir sånn eller slik er det ens egen feil som ikke var positiv nok. Det kan jo godt være at jeg har misforstått hovedbudskapet, men det er i hvertfall det inntrykket jeg har. Derfor har jeg holdt meg langt unna The Secret (for om jeg tenker positivt, kan jeg fortsatt få kreft, akkurat som det er folk med KOLS som aldri har røykt). En bok som da tar for seg motgiften, måtte jo være perfekt for meg!

Det var den! Jeg moret meg kapittel for kapittel, med skeptisisme, både til positiv bølgen, men også til mottankene. Det var lærerikt og underholdene, og fantastisk bra på busstur (særlig der hovedpersonen selv tester øvelsen med å gjenta stoppestedene høyt på t-banen).

Boka har gode poenger og jeg vil anbefale alle som har fått positivitet litt opp i halsen, eller som er generelt nysgjerrige til å ta seg en lytt.


Som et lite apropo til bokblogg-diskusjonen som har vært i de siste dagene (se innlegg hos around books her, og et fint innlegg hos mellom linjene her.) så vil jeg vel si at jeg kjøper alle bøkene mine selv (eller får i gave, låner på biblioteket, låner hos kjæresten eller snapper opp på bookcrossing) og kategoriserer meg som en lese-blogg.
Jeg blogger for å holde oversikten over det jeg leser og fordi jeg liker å skrive.

Sakte lørdagsmorgen

Jeg er stor fan av sakte morgener. Der det går timer til avislesing og kaffedrikking, gjerne i slapp bekledning og gode tøfler. Kanskje til og med med dyna over fanget. Det er avslapping på høyt nivå for meg. Påfyll, oppvarming og glede gjort enkelt. Gi meg en god kopp kaffe, aviser og mye tid og jeg er lykkelig. Så enkelt kan det være. Små gleder, hverdagslykke.


We act as though comfort and luxury were the chief requirements of life, when all that we need to make us really happy is something to be enthusiastic about.


-Charles Kingsley

Mandag 30. januar

You'll miss the best things if you keep your eyes shut.


- Dr. Seuss, I Can Read With My Eyes Shut!

Onsdag 18. januar

Det er litt rart hvor uvant trening er igjen etter eksamenstid og juleferie. Man blir liksom gele i kroppen med en gang man ikke trener regelmessig føles det som. Det virker som kullet har den felles forestilling at eksamenstida før neste eksamen alt er begynt, så det er bare å holde hardt på nyttårsforsetter - det gir i det minste god samvittighet å gå fra lesesalen for å trene!
Glemte visst mandagen så her er to visdomsord for dagen:


Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle.


- Kinesisk ordtak


Ingenting er umulig for den som er positiv.


- Kinesisk ordtak