Endelig ferdig med evighetsprosjektet!

I går skjedde det, de siste 30 sidene av Moby Dick ble lest. Jeg er offisielt ferdig med prosjektet "lese hele Moby Dick av Herman Melville", og jeg er lykkelig. Lykken henger nok tettere sammen med fantastisk sommervær, terrasse, prioritering av lesing og avslapping enn å ha fullført boka, men det er litt kjekt å si at jeg klarte det.

Som jeg har omtalt tidligere på bloggen har dette tatt litt tid, derav navnet evighetsprosjektet. Jeg burde kanskje gitt meg etter 100 sider, da det ble trådt og detaljert om tauverk og annet, eller etter 400 da jeg likevel skjønte hvor det bar men de aldri kom nærmere den berømte hvalen. Hva var det da som gjorde at jeg fortsatte å lese?

Det har jeg også tenkt på, og kommet fram til følgende:
1. Jeg falt for Queequeg, han var et livvat pust i starten og glimtet til av og til underveis.
2. Beskrivelsen av deler av hvalfangsten fascinerte meg, særlig det som dreide seg om hvalene og kulturen rundt hvalfangst.
3. Mannskapet
4. Trekkene med boka som var like Haiene av Bjørneboe

Mer tror jeg egentlig ikke jeg skal skrive om boka. Historien om Kaptain Ahab og hans maniske jakt etter den hvite hvalen er kjent for de fleste som leser som hobby.

På øret - The Selfish gene

Jeg er lydbok-fan, og i min søken etter nye spennende lydbøker ramlet jeg over audible.com og har derfor blitt økende fan av engelske lydbøker. Derfor har jeg nå tenkt å samle lydbøkene jeg hører på under en egen fane her på bloggen, kalt "På øret", og håper å få fikset dette i løpet av helga som kommer.

Med "på øret" åpner jeg også for å snakke om podcaster jeg hører på, noe jeg føler passer inn i denne bloggen. Dermed vil dere framover få et fast torsdagsinnlegg med "På øret", for det er på tide å bli litt mer ambisiøs med denne blogginga.

Ettersom løpesesongen er i gang her på Beitostølen også, måtte jeg innvie en ny lydbok på mandag. Vanligvis løper jeg til musikk, men jeg hadde vakt og i frykt for å ikke høre telefonen ringe valgte jeg lydbok i stedet. Valget falt på Richard Dawkins "The Selfish Gene" som jeg følte det var på tide å få med seg. Lydboka er lest av forfatteren selv sammen med Lalla Ward. Foreløpig er jeg hekta.
Kanskje det blir ny motivasjon for løpingen?

Du kan lese mer om boka her. Bildet er lånt fra audible.com, og er bokcoveret på 30 års jubileumsutgaven.