En liten lærebok om mobbing eller?

Under leiren på Awakamej Mino i Canada holdt Anne Huestis Scott forfatteren av boka "The boy who was bullied" foredrag om mobbing og om hvordan en historisk person kan risikere å bli nesten glemt dersom de ikke selv sørger for å bli lagt merke til.

Gutten som ble mobbet blir etter en del omstendigheter mannen bak Menneskerettighetserklæringen. Man kan kanskje si at oppveksten og prøvelsene der bidro å forme han til å bli humanist. Canadieren fra litt enkle kår, boarding school og år med mobbing, som tok eksamen tidlig for å slippe den fæle skolen, hadde en utrolig resiliens.

Så må man jo si at det er litt kult at denne en armede mannens utkast til Menneskerettighetene ble funnet når en kollega skulle rydde kontoret han hadde holdt til mens han underviste. Ingen av kollegaene visste.

Mer om John Humphrey kan du finne her:
http://www.jhcentre.org/about-us/founding-jhc
http://en.wikipedia.org/wiki/John_Peters_Humphrey

Selve boka er laget for undervisning i barneskolen, men forfatteren selv mener den passer fra 9 til 90. Jeg syns den passer best på barneskolen, men likte historien. Så får jeg heller lete etter litt mindre pedagogisk, litt mer inngående biografier om denne mannen som supplering, om de finnes.

Psykopat?

Jeg fortsetter på mine små omtaler av bøker fra innlegget bøker jeg har lest siden sist. Turen har nå kommet til "The Psychopath Test" av Jon Ronson.
Jon Ronson er mannen bak "The Men Who Stare at Goats"som jeg dessverre hverken har lest eller sett på film. De som vil kan lese litt mer om Jon Ronson her.



I "The Psychopath Test" går Jon Ronson inn i finurlighetene i psykiatri og hvordan en tidligere diagnose nesten har forsvunnet fra kartet da man har endret profesjonen. I tillegg går han inn i ulike behandlinger som har blitt forsøkt, noen ganske så absurde sett med mine "legebriller anno 2013", men svært interessante å lese om. Hva er egentlig psykopati? Hvordan kan man kjenne igjen en psykopat? Og hvor i samfunnet finnes en opphopning av denne typen personligheter?
Særlig kapitlene som fokuserer på det siste fant jeg spennende, og jeg raste avgårde gjennom boka. Jon skriver også lett og småironisk, noe jeg setter stor pris på og som bidrar til underholdningsverdien.

Jeg anbefaler alle som likte "Menn som stirrer på geiter" å gi den en sjanse, samt alle som lurer på om sjefen eller noen andre de kjenner er psykopat...

Ready Player One av Ernest Cline

Anbefalt av kjæresten, som en liten introduksjon til hva han har lest seg opp på, og den traff blink. Vi har jo skjønt en stund at vi er ganske (les: veldig) nerdete og geekete begge to, så det skal mye til for å treffe feil med en sci-fi roman. En sci-fi roman om dataspill og 80-talls kultur er jo nesten enda mer fantastisk.

Jeg falt pladask, jeg skal innrømme det. Selv om det bakenforliggende plottet er ganske enkelt - fattig hovedperson har mulighet til å vinne halve (eller i dette tilfellet hele) kongeriket - er detaljene rundt så flotte og spennende at jeg må lese videre. Plottet følger jo oppbyggingen i et klassisk helteepos, men det er enkelte avstikkere og et persongalleri som gjør at jeg egentlig ikke så det før etterpå. I tillegg er hovedpersonen av og til usympatisk nok til at han blir menneskelig.

Nå blir det artig å se om det blir film. I mellomtiden anbefaler jeg et dypdykk inn i en detaljert spillverden som for de som er litt eldre enn meg også blir en herlig tur i minnenes verden.


For inspirasjon kan man sjekke ut http://readyplayerone.com/ fansiden!

Harry Hole - en kjærlighetshistorie?

En litt merkelig tittel på ett blogginnlegg om Jo Nesbøs "Politi", men følte det var passende. For jeg har hatt en romanse med Harry Hole siden siste året på videregående.

Det begynte med særoppgaven, sær som jeg var, ønsket jeg å skrive om anti-helter i norske bøker. Det var ganske åpenlyst at både Varg Veum og Harry Hole måtte med. Dermed gikk jeg i gang med "Flaggermusmannen"og falt litt for alkoholiserte stygg-kjekke Harry. Gjennom bøkene videre ble jeg med ham lenge etter at særoppgaven var ferdig, da med et stadig økende elsk-hat forhold. For hvorfor må han være så bastant? Så hekta? Så rusa på jobben? Hvorfor ødelegger han for seg selv til stadighet?

Han er litt mindre bastant i Politi, han har endret seg, i hvertfall litt. Dessuten er persongalleriet rundt alltid spennende og gir meg litt følelsen av å se hotel Cæsar i smug. Jeg liker det.

Uten å si for mye. Liker du Nesbø, vil du like Politi. Dessuten trapper han litt ned på bestialiteten sammenliknet med Snømannen og Panserhjerte, og det er faktisk litt godt.

Bicycle Diaries - David Byrne

Jeg må innrømme at jeg valgte denne hos audible fordi det var i reisesjangeren, mens jeg ikke hadde en fjerneste aning om hvem David Byrne var. Aldri hørt om han, noe som antagelig bidro til at jeg mer led meg gjennom de første kapitlene enn å nyte dem. På slutten klarte jeg å trekke sammen noen streker, puslespillbrikkene begynte å sitte sammen og jeg kunne nyte det siste kapittelet.
Det hjalp vel også litt på at siste del hadde et miljøperspektiv som traff mine meninger ganske godt.

Men tilbake til David Byrne, for det kan jo hende at du som leser dette heller ikke har hørt om ham.

David Byrne er musiker. Kjent sådan. Han var front figur i Talking Heads. I tillegg har han gjort en rekke solo og samarbeidsprosjekter, og det er i løpet av reisen i forbindelse med disse prosjektene at sykkeldagbøkene har blitt til. For han pakker sykkelen i bagasjen og foretrekker den som framkomstmiddel på sine bybesøk. Han ser mer av dagliglivet da.

Det tok litt tid før jeg kom inn i flyten på denne lydboka. Jeg tror kanskje det hadde gått litt lettere om jeg hadde skjønt hvem David var fra starten av, da hadde jeg ikke måtte stusse over kunstsamarbeid, konserter og små hentydninger til sådanne i starten. På slutten av lydboka derimot var jeg kommet inn i fortellerens rolige sykkelrytme og den var behagelig å følge til slutten. Så om du trenger litt motivasjon for rolig bysykling uten trikot, guljakke og hjelmkamera er dette boka for deg.

Stephanie Plum - Explosive Eighteen

Fra ungdomsskolen har jeg hatt følge av Stephanie Plum. Det er bokserien som jeg tar med meg på ferie, som passer ypperlig når man har en litt dårlig dag, som funker hver gang jeg vil ha noe lett og drivende.

Janet Evanovich følger det jeg etterhvert har blitt vant til som en fast formel i bøkene sine, men det funker hver gang likevel. Antagelig fordi det er en liten tvist, og fordi jeg gjennom 12 år har blitt glad i Stephanie, bestemoren hennes og ikke minst Lula. Lula er nok favoritten min, selv om hun er relativt en-dimensjonal og stereotyp, syns jeg hun er livat.

Stephanie er dusørjeger, ikke en veldig talentfull en. Hun er i 30-årene, moren hennes vil helst at hun får seg en roligere jobb og familie. Bestemoren skulle nok ønske hun var litt mer "bad ass". Hun har en rotete leilighet, rotete jobb og et rotete kjærlighetsliv med to

Så trenger du litt lett lektyre, kan du jo plukke opp "One for the money" og bli kjent med Stephanie Plum, dusørjeger, du også.

Lest siden sist

Det begynner å bli en liten stund siden jeg oppdaterte nå, men denne gangen er det ikke fordi jeg ikke har fått lest noe. Jeg syns sommeren gikk fort og at jeg fikk lest mye mer enn jeg hadde trodd.

Derimot har jeg vært på flyttefot og dermed så går bloggingen litt bak, selv om skrivelysten egentlig har kriblet. Jeg strever fortsatt litt med å finne min stemme i dette blogg universet. Særlig miksede følelser mellom å skrive kun for å skrive og det å skrive for tilbakemeldinger, men det ser jeg at det er flere bloggere som har tenkt mye klokt om derfor lar jeg det ligge. I hvertfall på denne bloggen.

Etter at jeg forlot afrikaneren på Grønland har jeg reist videre på et kort eventyr med Stephanie Plum, gjort som de fleste andre bokbloggere og fulgt Harry Hole i nye kompliserte eventyr, frisket opp spill-kunnskapen med Ready Player One (Anbefales!), lært om psykopater og om hvor mye en stille en-armet mann kan utrette. I tillegg har jeg spasert ferdig med en verdensturnerende syklist, kuren mot overdrevent optimisme fokus og med jenta som gikk inn på en bar.

Både på bok- og lydbok-fronten har det altså skjedd mye i det siste. Derfor vil jeg forsøke å komme med små bokanmeldelser framover, i tillegg må jeg jo endelig gjøre ferdig evighetsprosjektet!