Forrige helg var jeg i Bergen og koste meg nesten glugg ihjel med lesefri. Jeg hadde egentlig håpet at leselysten skulle returnere med brask og bram, motivasjonen skulle bare ose ut og resten av uka ville bli effektiv. Det skjedde ikke, leselyst og motivasjon har lekt gjemsel. Jeg tror ikke behandlingen er mer fri, nødvendigvis, men det monotone lesesalslivet gir ikke akkurat mengder med glede og livslyst. Om man ikke finner noen skikkelige interessante fakta. På tide med kaffe, langsom lørdagsmorgen skal settes i gang.
Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar
-Benny Andersen
Arg samme problem her. Hvorfor funker ikke det å ha fri på motivasjonen?
SvarSlett