Da har jeg kommet meg gjennom "Sult" av Hamsun, og er fortsatt usikker på om jeg likte den eller ikke totalt sett.
Jeg har et svakt punkt for skildringer av galskap og psyke, særlig når skildringene er av trekk og tanker som er av mer dysfunksjonell karakter sett i forhold til samfunnets forventninger. Passasjene hvor han får det for seg å plage tilfeldig forbipasserende, mest for å roe sitt eget sinn kan det virke som, var de som interesserte meg mest.
I midlertid er det lange passasjer om hans stolthet, som han tviholder på sammen med forestillingen om egen moral, er tyngre og litt repetetive gjennom fasene i boka.
Jeg har et svakt punkt for skildringer av galskap og psyke, særlig når skildringene er av trekk og tanker som er av mer dysfunksjonell karakter sett i forhold til samfunnets forventninger. Passasjene hvor han får det for seg å plage tilfeldig forbipasserende, mest for å roe sitt eget sinn kan det virke som, var de som interesserte meg mest.
I midlertid er det lange passasjer om hans stolthet, som han tviholder på sammen med forestillingen om egen moral, er tyngre og litt repetetive gjennom fasene i boka.
Hei Mari:) Fin blogg du har! Jeg har også fundert på å lese Sult, men det får bli senere. Det blir for det meste antropologiske monografier på sengekanten nå om dagen (og noen sider Prosessen nå og da). Kan forsåvidt anbefale "Never in Anger" av Jean Briggs, en dame som var forut for sin tid, ihvertfall innen den antropologiske verdenen. Med narrativ skrivestil og få faglige termer så det er lett og henge med.
SvarSlett