Les til Nobel fail

Jeg skulle egentlig være med på mellom linjene sin bloggoppfordring og lese og blogge om Alice Munro på utdelingsdagen. Dessverre åpna jeg boka først i dag, så jeg får slenge meg med etterhvert som jeg får lest noe mer enn forordet i Utsikten fra Castle Rock.

Grunnen til manglende lesing er liten selvdisiplin, håndball-vm og dårlig planlegging. Jeg kommer sterkere tilbake. 

Jernvognen

På en sofa hos ei venninne, der jeg var for å ikke føle meg så alene på vakt, fikk jeg snusen i en bok.
I bokhylla fant jeg Jernvognen av Stein Riverton. 
Jeg ble hektet etter andre kapittel, og i løpet av et par timer var boka utlest.

Denne artikkelen i Dagbladet er veldig oppsummerende syns jeg, for verket og for leseopplevelsen.
For min del kom assosiasjonene til Edgar Allen Poe og verket "A Tell-Tale Heart" ganske tidlig i boka, men naturskildringene til Elvestad (Rivertons egentlige etternavn, seriøse journalister skulle ikke skrive krim tidlig på 1900-tallet) gjør stemningen i Jernvognen nesten enda mer intens.

Så for deg som liker krim, med sære detektiver, og for deg som liker psykologiske thrillere er dette absolutt en bok å anbefale.

Jeg ser på bokelskere.no at noen syns språket ble for tungt da det ikke er modernisert, men jeg syns dette egentlig gjorde leseropplevelsen bedre. Skildres musselinskjørt og vademelsdresser syns jeg språket skal være deretter.

Utrenskingen

Jeg slet litt i starten med denne boka. Hoppingen i tid (parallelle historier har jeg økt skepsis til etter jeg leste Øya) gjorde meg skeptisk, men etterhvert ble det klart hvorfor det ble brukt som virkemiddel og jeg ble nysgjerrig. Det at man bare får brøkdeler av historien får meg til å lese videre, spent på hvor det endret seg, hva som skjedde, og tilstadighet "Aliide, hvorfor dro du aldri?". Ikke alle spørsmålene mine får svar, men lesehastigheten økte betraktelig på slutten.

Jeg liker hvordan historiske linjer følges gjennom de ulike kvinnene og hvordan historien har påvirket skjebnene deres. I tillegg er de komplekse karakterer og særlig Aliide er fascinerende. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg liker henne, forstår henne eller bare er fascinert over hvor mye et menneske kan gjøre for det hun finner viktig nok.

Jeg vil nok lese mer av Sofi Oksanen.

Lydbok: The Antidote

Som tidligere nevnt er jeg ganske glad i å gå tur med lydbok eller podcast på øret, da jeg oppdaget audible på amazon ble jeg hekta og har hatt en haug gode (og noen litt særere) leseropplevelser på øret.

I august kom jeg over The Antidote - Happiness for people who can't stand postive thinking av Oliver Burkeman på audible.com og tenkte egentlig "yes, dette er en bok for meg".

Jeg har lenge vært skeptisk til "tenk positivt"bølgen som rir landet, med det jeg føler er overdrevent fokus på at om du tenker positiv så blir alt så perfekt. Jeg føler selve bølgen er med på å bidra til følelse av å mislykkes, for med en gang noe ikke blir sånn eller slik er det ens egen feil som ikke var positiv nok. Det kan jo godt være at jeg har misforstått hovedbudskapet, men det er i hvertfall det inntrykket jeg har. Derfor har jeg holdt meg langt unna The Secret (for om jeg tenker positivt, kan jeg fortsatt få kreft, akkurat som det er folk med KOLS som aldri har røykt). En bok som da tar for seg motgiften, måtte jo være perfekt for meg!

Det var den! Jeg moret meg kapittel for kapittel, med skeptisisme, både til positiv bølgen, men også til mottankene. Det var lærerikt og underholdene, og fantastisk bra på busstur (særlig der hovedpersonen selv tester øvelsen med å gjenta stoppestedene høyt på t-banen).

Boka har gode poenger og jeg vil anbefale alle som har fått positivitet litt opp i halsen, eller som er generelt nysgjerrige til å ta seg en lytt.


Som et lite apropo til bokblogg-diskusjonen som har vært i de siste dagene (se innlegg hos around books her, og et fint innlegg hos mellom linjene her.) så vil jeg vel si at jeg kjøper alle bøkene mine selv (eller får i gave, låner på biblioteket, låner hos kjæresten eller snapper opp på bookcrossing) og kategoriserer meg som en lese-blogg.
Jeg blogger for å holde oversikten over det jeg leser og fordi jeg liker å skrive.

Lesespørsmål

Jeg fant denne hos Anita, som hadde funnet den hos Glamourbibliotekaren ( et fantastisk bloggalias!), og fikk lyst til å skrive litt igjen jeg også.

Jeg går for å fornorske den også.

Senest kjøpte innbundne bok:  På liv og død, en leges bekjennelser av Wasim Zahid
Senest kjøpte pocketbok: Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran
Favoritt sjanger: Vanskelig, men det må bli fantasy og science fiction
Favoritt bokhandel: Fordi det er den jeg når fysisk akkurat nå, Nordkyn Bok og Papir, sånn ellers engelsk seksjonen på Tanum Gardemoen utland og amazon.com
Favoritt bibliotek: Jeg har vokst opp på Ullensaker bibiliotek, Jessheim, men vinneren blir nok Hovedbiblioteket i Trondheim. stemning, studieplasser, fantastisk utvalg, mange tilbud og nydelig musikk avdeling.
Favoritt plass å lese hjemme: Sofaen, gjerne med pledd og beina mot hjørnet.
Favoritt plass å lese utenfor hjemmet: Biblioteket, kafeer og flyplasser.

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundenform: J.R.R.Tolkien og J.K Rowling er de jeg stortsett har bare innbundne, men jeg har ikke noen faste forfattere der jeg må ha innbundne.
Beste lesesnacks: Nøtter, kjærlighet på pinne og tyrkisk pepper.
Beste lesedrikke: Te, kakao eller en god kopp kaffe.
Beste bakgrunnslyden ved lesing: Ingenting, summing av andre mennesker eller natursus.
Når på døgnet leser du helst? Når som helst, men det blir oftest på kvelden.
Beste lesing dagen derpå: Tegneserier
Kollektlektyre, din favoritt: Novellesamlinger eller Erlend Loe.

En liten lærebok om mobbing eller?

Under leiren på Awakamej Mino i Canada holdt Anne Huestis Scott forfatteren av boka "The boy who was bullied" foredrag om mobbing og om hvordan en historisk person kan risikere å bli nesten glemt dersom de ikke selv sørger for å bli lagt merke til.

Gutten som ble mobbet blir etter en del omstendigheter mannen bak Menneskerettighetserklæringen. Man kan kanskje si at oppveksten og prøvelsene der bidro å forme han til å bli humanist. Canadieren fra litt enkle kår, boarding school og år med mobbing, som tok eksamen tidlig for å slippe den fæle skolen, hadde en utrolig resiliens.

Så må man jo si at det er litt kult at denne en armede mannens utkast til Menneskerettighetene ble funnet når en kollega skulle rydde kontoret han hadde holdt til mens han underviste. Ingen av kollegaene visste.

Mer om John Humphrey kan du finne her:
http://www.jhcentre.org/about-us/founding-jhc
http://en.wikipedia.org/wiki/John_Peters_Humphrey

Selve boka er laget for undervisning i barneskolen, men forfatteren selv mener den passer fra 9 til 90. Jeg syns den passer best på barneskolen, men likte historien. Så får jeg heller lete etter litt mindre pedagogisk, litt mer inngående biografier om denne mannen som supplering, om de finnes.

Psykopat?

Jeg fortsetter på mine små omtaler av bøker fra innlegget bøker jeg har lest siden sist. Turen har nå kommet til "The Psychopath Test" av Jon Ronson.
Jon Ronson er mannen bak "The Men Who Stare at Goats"som jeg dessverre hverken har lest eller sett på film. De som vil kan lese litt mer om Jon Ronson her.



I "The Psychopath Test" går Jon Ronson inn i finurlighetene i psykiatri og hvordan en tidligere diagnose nesten har forsvunnet fra kartet da man har endret profesjonen. I tillegg går han inn i ulike behandlinger som har blitt forsøkt, noen ganske så absurde sett med mine "legebriller anno 2013", men svært interessante å lese om. Hva er egentlig psykopati? Hvordan kan man kjenne igjen en psykopat? Og hvor i samfunnet finnes en opphopning av denne typen personligheter?
Særlig kapitlene som fokuserer på det siste fant jeg spennende, og jeg raste avgårde gjennom boka. Jon skriver også lett og småironisk, noe jeg setter stor pris på og som bidrar til underholdningsverdien.

Jeg anbefaler alle som likte "Menn som stirrer på geiter" å gi den en sjanse, samt alle som lurer på om sjefen eller noen andre de kjenner er psykopat...

Ready Player One av Ernest Cline

Anbefalt av kjæresten, som en liten introduksjon til hva han har lest seg opp på, og den traff blink. Vi har jo skjønt en stund at vi er ganske (les: veldig) nerdete og geekete begge to, så det skal mye til for å treffe feil med en sci-fi roman. En sci-fi roman om dataspill og 80-talls kultur er jo nesten enda mer fantastisk.

Jeg falt pladask, jeg skal innrømme det. Selv om det bakenforliggende plottet er ganske enkelt - fattig hovedperson har mulighet til å vinne halve (eller i dette tilfellet hele) kongeriket - er detaljene rundt så flotte og spennende at jeg må lese videre. Plottet følger jo oppbyggingen i et klassisk helteepos, men det er enkelte avstikkere og et persongalleri som gjør at jeg egentlig ikke så det før etterpå. I tillegg er hovedpersonen av og til usympatisk nok til at han blir menneskelig.

Nå blir det artig å se om det blir film. I mellomtiden anbefaler jeg et dypdykk inn i en detaljert spillverden som for de som er litt eldre enn meg også blir en herlig tur i minnenes verden.


For inspirasjon kan man sjekke ut http://readyplayerone.com/ fansiden!

Harry Hole - en kjærlighetshistorie?

En litt merkelig tittel på ett blogginnlegg om Jo Nesbøs "Politi", men følte det var passende. For jeg har hatt en romanse med Harry Hole siden siste året på videregående.

Det begynte med særoppgaven, sær som jeg var, ønsket jeg å skrive om anti-helter i norske bøker. Det var ganske åpenlyst at både Varg Veum og Harry Hole måtte med. Dermed gikk jeg i gang med "Flaggermusmannen"og falt litt for alkoholiserte stygg-kjekke Harry. Gjennom bøkene videre ble jeg med ham lenge etter at særoppgaven var ferdig, da med et stadig økende elsk-hat forhold. For hvorfor må han være så bastant? Så hekta? Så rusa på jobben? Hvorfor ødelegger han for seg selv til stadighet?

Han er litt mindre bastant i Politi, han har endret seg, i hvertfall litt. Dessuten er persongalleriet rundt alltid spennende og gir meg litt følelsen av å se hotel Cæsar i smug. Jeg liker det.

Uten å si for mye. Liker du Nesbø, vil du like Politi. Dessuten trapper han litt ned på bestialiteten sammenliknet med Snømannen og Panserhjerte, og det er faktisk litt godt.

Bicycle Diaries - David Byrne

Jeg må innrømme at jeg valgte denne hos audible fordi det var i reisesjangeren, mens jeg ikke hadde en fjerneste aning om hvem David Byrne var. Aldri hørt om han, noe som antagelig bidro til at jeg mer led meg gjennom de første kapitlene enn å nyte dem. På slutten klarte jeg å trekke sammen noen streker, puslespillbrikkene begynte å sitte sammen og jeg kunne nyte det siste kapittelet.
Det hjalp vel også litt på at siste del hadde et miljøperspektiv som traff mine meninger ganske godt.

Men tilbake til David Byrne, for det kan jo hende at du som leser dette heller ikke har hørt om ham.

David Byrne er musiker. Kjent sådan. Han var front figur i Talking Heads. I tillegg har han gjort en rekke solo og samarbeidsprosjekter, og det er i løpet av reisen i forbindelse med disse prosjektene at sykkeldagbøkene har blitt til. For han pakker sykkelen i bagasjen og foretrekker den som framkomstmiddel på sine bybesøk. Han ser mer av dagliglivet da.

Det tok litt tid før jeg kom inn i flyten på denne lydboka. Jeg tror kanskje det hadde gått litt lettere om jeg hadde skjønt hvem David var fra starten av, da hadde jeg ikke måtte stusse over kunstsamarbeid, konserter og små hentydninger til sådanne i starten. På slutten av lydboka derimot var jeg kommet inn i fortellerens rolige sykkelrytme og den var behagelig å følge til slutten. Så om du trenger litt motivasjon for rolig bysykling uten trikot, guljakke og hjelmkamera er dette boka for deg.

Stephanie Plum - Explosive Eighteen

Fra ungdomsskolen har jeg hatt følge av Stephanie Plum. Det er bokserien som jeg tar med meg på ferie, som passer ypperlig når man har en litt dårlig dag, som funker hver gang jeg vil ha noe lett og drivende.

Janet Evanovich følger det jeg etterhvert har blitt vant til som en fast formel i bøkene sine, men det funker hver gang likevel. Antagelig fordi det er en liten tvist, og fordi jeg gjennom 12 år har blitt glad i Stephanie, bestemoren hennes og ikke minst Lula. Lula er nok favoritten min, selv om hun er relativt en-dimensjonal og stereotyp, syns jeg hun er livat.

Stephanie er dusørjeger, ikke en veldig talentfull en. Hun er i 30-årene, moren hennes vil helst at hun får seg en roligere jobb og familie. Bestemoren skulle nok ønske hun var litt mer "bad ass". Hun har en rotete leilighet, rotete jobb og et rotete kjærlighetsliv med to

Så trenger du litt lett lektyre, kan du jo plukke opp "One for the money" og bli kjent med Stephanie Plum, dusørjeger, du også.

Lest siden sist

Det begynner å bli en liten stund siden jeg oppdaterte nå, men denne gangen er det ikke fordi jeg ikke har fått lest noe. Jeg syns sommeren gikk fort og at jeg fikk lest mye mer enn jeg hadde trodd.

Derimot har jeg vært på flyttefot og dermed så går bloggingen litt bak, selv om skrivelysten egentlig har kriblet. Jeg strever fortsatt litt med å finne min stemme i dette blogg universet. Særlig miksede følelser mellom å skrive kun for å skrive og det å skrive for tilbakemeldinger, men det ser jeg at det er flere bloggere som har tenkt mye klokt om derfor lar jeg det ligge. I hvertfall på denne bloggen.

Etter at jeg forlot afrikaneren på Grønland har jeg reist videre på et kort eventyr med Stephanie Plum, gjort som de fleste andre bokbloggere og fulgt Harry Hole i nye kompliserte eventyr, frisket opp spill-kunnskapen med Ready Player One (Anbefales!), lært om psykopater og om hvor mye en stille en-armet mann kan utrette. I tillegg har jeg spasert ferdig med en verdensturnerende syklist, kuren mot overdrevent optimisme fokus og med jenta som gikk inn på en bar.

Både på bok- og lydbok-fronten har det altså skjedd mye i det siste. Derfor vil jeg forsøke å komme med små bokanmeldelser framover, i tillegg må jeg jo endelig gjøre ferdig evighetsprosjektet!

En afrikaner på Grønland

En afrikaner på Grønland av Tete-Michel Kpomassie

Da har jeg fullført boka jeg lånte meg etter å ha vært på Polardagene i Hammerfest og blitt inspiriert. Snublet over denne ved en tilfeldighet på biblioteket, og ble fascinert over at den i det hele tatt fantes. Dermed måtte den leses.

Jeg må si jeg ble overrasket. Jeg har virkelig kost meg med denne boka. Det var interessant å følge Michel på reisen fra Togo til Grønland. Måten han ble inkludert på, tatt med og ikke minst selv ønsket å lære er god lesing. Jeg sanver bittelitt flere anekdoter, særlig fra siste delen av oppholdet, men syns likevel boka var bra. Boka anbefales for de som er interessert i Grønland og denne øyas mange sider.

Pågående leseprosjekter

Jeg er en litt ratsløs leser, eller jeg har en tendens til å begynne på flere bøker samtidig. Også fullføre litt sånn etter lyst. Grunnen til at jeg begynte med det var at jeg begynte å lese mer sakprosa, i tillegg til skjønnlitteratur - på både norsk og engelsk. Altså en norsk, en engelsk og en sakprosa kunne jeg jo starte på en gang og variere etter behov. Nå har det hele forviklet seg inn til en kanskje litt dårlig vane, og jeg har flere bøker på gang, der jeg har lest kanskje ett kapittel.

Disse holder jeg på med nå:

Evighetsprosjektet - Moby Dick av Herman Melville

         Denne boka har jeg holdt på med en god stund. Den er tykk som en bibel, med like tynne sider og lange beskrivelser som gjør den ganske tung å lese. Jeg håper at i år blir året jeg fullfører, eventuelt bestemmer meg for å drite i hele prosjekt "lese Moby Dick". Kanskje trikset blir å nå neste hundresider (har lest over 200, knekker jeg koden på 300 sider tro?).

Det nye - Ready Player One av Ernest Cline

Leses etter påvirkning fra distraksjonen (som forsåvidt omtales såvidt på min andre blogg soringifinnmark.blogspot.no). Helt klart mer i min gate rent sjanger messig, jeg forsvinner lett inn i sci-fi verden, så denne tenker jeg vil gjøre seg fint i sommer. Gleder meg til å fortsette, og jeg har såvidt begynt. Lovende start.

Sakprosaen - Mathematics of Life av Ian Stewart

Denne bare skrek til meg på flyplassen på vei hjem fra Lisboa. Jeg hadde lest ut alle bøkene jeg hadde med, og hadde over 3 timer igjen med fly og flyplass. Ny bok var en nødvendighet og engelsk seksjonen på Gardermoen er til å få vann i munnen av. Jeg hadde sikkert klart å fylle en koffert, men matematikken fikk duge denne gangen.

Musikere som synger for en god sak...

kan man si ganske mye om. Noen mener jo at de heller bør gi av sine egne midler enn å lage en sang andre kan kjøpe for å støtte saken, andre syns det er koselig at de bryr seg. Uansett er jo dette et fenomen som er ganske vanlig. Bare se:

USA for Africa - We are the world (1985):

Også på norsk, Forente Artister - Sammen for livet (1985):

Den sangen jeg mistenker ikke så mange har fått med seg, men som absolutt er verdt det (delvis på grunn av mengden hår i videoen), er Hear n' Aid - Stars (1985):

Heavy Metal sitt svar på USA for Africa. Hvilken liker du best?

Denne sjangeren har flere seriøse sanger på lager, samt en hel rekke fantastiske parodier, så det kan være det kommer lignende innlegg en dag. Følg med.

Å redde liv av Terje Svabø

Boken av Terje Svabø handler om Halvor Fossum Lauritzen, en mann som har gjort veldig mye uten at jeg hadde hørt så mye om han tidligere. Det kan jo vre jeg ikke har snappet med meg navnet da han har vrt nevnt, men han har hatt et imponerende liv. Boken tar oss med til konflikter, krig og katastrofer hvor Halvor jobbet for Røde Kors.

Det fineste med boken er at den ikke bare skildrer hva han gjorde hvor, men også Halvors refleksjoner, i øyeblikket og i etterkant. I tillegg forklarer boka en del rundt hendelsene og man får et innblikk i hva som skjer ved katastrofe og ikke minst konflikt.

Boka var svært lettlest, jeg brukte 3 timer på den . Jeg er jo også veldig interessert i temaet. Absolutt å anbefale for Røde Korsere, helsepersonell eller ungdom som trenger litt inspirasjon til å strekke ut en hjelpende hånd forbi nærmeste nabo.

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Jeg har hatt lyst å lese denne i minst 2 år nå, helt siden noen tipset meg om den på bokelskere.
Lysten ble ikke mindre av å se filmtraileren.

Fra minuttet jeg åpnet boken ville jeg bare lese den. Hvert ledige minutt på turen til Lisboa forsvant jeg inn i Charlie sin verden og ble fascinert. Boka er sår, nydelig, trist, morsom, av og til alt på en gang. En skikkelig god oppvekst roman.

Jeg falt for den, pladask.

L av Erlend Loe

Det går litt trått med lesinga om dagen, jeg prioriterer det dessverre ikke. Men i slutten av april satt jeg mye og lenge på fly (klimaversting, sa du?) og fikk da pløyd gjennom noen bøker. Første bok ut var L av Erlend Loe.

Jeg er fan av Erlend Loe. Jeg liker Kurt-bøkene veldig godt og elsket Doppler, så da var det på tide å gå for L og Naiv.Super. Siste er ikke påbeynt enda. Det tok litt tid å komme inn i L, men jeg fant den ganske underholdene. Særlig betraktningene rundt det å skape selve ekspedisjonen moret meg.
Jeg syns derimot ikke at den fløt like godt i hodet som tidligere Erlend Loe bøker, men det kan være at jeg er ute av trening.

Påskelabyrinten

Jeg liker påskelabyrinten, det er koselig. Kjekt med hint som er vanskelige, men så blir litt enklere ettersom folk resonnerer rett og hintene blir klarere.

Så nå blir det vel podcast de dagene jeg ikke får hørt på pga jobben.
Podcast er gull!

Ida Jacksons bok og blogrydding

Jeg stor koser meg med forfatterstemmen til Ida Jackson i hodet om dagen. Jeg blir nemlig litt påvirket og føler at stemmen til forfatteren flytter inn i hodet mitt. Noe som i og for seg gir et morsomt bilde de gangene jeg leser Erlend Loe, for jeg tror det blir trangt for en høy, skallet trønder der inne, men det får så være. I disse dager deler forsåvidt han og Ida Jackson plass.

Uansett, tilbake til saken, jeg liker skrivestilen til Ida. Den fenger meg. Jeg henger med, får lyst til å lære mer, lese mer og fortsette å ha stemmen hennes i hodet.
Boka "Sosiale medier - Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset" er skrevet som dels historien om sosiale medier og dels som en slags brukerveiledning. Den har gjort meg oppmerksom på et par ting som aldri har slått meg, samt et par ting jeg har tenkt på men ikke klart å finne ordene til før Ida ga de til meg. Veldig kjekt.

Den har også inspirert meg til nok en gang å rydde litt i denne bloggen. Hobbyen min, og derfor vil det nok bli noen endringer her framover. Forhåpentligvis til det bedre.

Lydbokvandring

Jeg har fått som vane å høre på lydbokhver gang jeg går noe sted på ettermiddagen, mest fordi jeg på den tiden av døgnet ikke er så begeistret for programmet på P3 (alternativt har blitt lei den A-lista musikken) og derfor føler for å høre på noe annet.
Denne vanen gjør at lydbøker går veldig fort unna, mens de jeg har liggende på nattbordet stortsett blir liggende urørt.

Siste lydbok hørt er Grace Dent's "How to leave twitter", da jeg gjennom audible har blitt litt hekta på engelske humorister. Boka er, som tittelen sier, fokusert rundt twitter og kan tidvis bli litt for intern om man ikke har brukt flere timer på twitter. Likevel er den humoristisk og så lenge man har litt kjenskap til sosiale medier fungerer den ganske godt. Helt greit tidsfordriv på spasertur, men jeg tror ikke den vil avvenne deg fullstendig fra twitter...

Når leselysten gjemmer seg under senga

Jeg liker L. Den er morsom. Likevel klarer jeg ikke sette meg ned å lese. Jeg finner rett og slett ikke roen, og det irriterer meg. Da er det litt kjekt å vite at det ikke bare er meg, at andre bokbloggere kan føle det samme, som fineste Borghild som også ønsker å komme sterkere tilbake.
Det håper jeg at jeg gjør også...

Tips til å få tilbake leseinspirasjonen?
Bokanbefalinger?

2013: Et nytt leseår begynner...

Jeg sitter og ser på bokhylla mi, som egentlig ikke er en bokhylle men man tager hva man haver, prøver å pønske ut hva jeg vil prioritere å lese i vinter. 

Fra høstlista mi har jeg jo igjen å fullføre "Moby Dick" og "L", holder en knapp på at L blir ferdig først. Så de tå må jo bli med inn i 2013. Ellers vil jeg beholde "Last chance to see" og "The perks of being a wallflower" på lista. Det burde gi en fin start!

Jeg vurderer også om jeg er klar for medisinsk litteratur igjen. Det har vært hardt å forsøke seg på det etter eksamenstida, men det finnes en god del populærvitenskaplige bøker jeg har lyst til å lese, blant annet "Bad Medicine" som også stod på høstlisten min, i tillegg har jeg fått låne en bok fra ei venninne som virker lovende.

Disse står også på lista:

- Are Kalvø med Våre venner kinesarane

- Swahili for the broken hearted av Peter Moore

Så får 2013 vise hva som blir lest og hva som fortsatt blir stående urørt i bokhylla.

Hvilke leseplaner har du for det nye året?

Noen tips til bøker jeg bare MÅ lese i 2013?