Pågående leseprosjekter

Jeg er en litt ratsløs leser, eller jeg har en tendens til å begynne på flere bøker samtidig. Også fullføre litt sånn etter lyst. Grunnen til at jeg begynte med det var at jeg begynte å lese mer sakprosa, i tillegg til skjønnlitteratur - på både norsk og engelsk. Altså en norsk, en engelsk og en sakprosa kunne jeg jo starte på en gang og variere etter behov. Nå har det hele forviklet seg inn til en kanskje litt dårlig vane, og jeg har flere bøker på gang, der jeg har lest kanskje ett kapittel.

Disse holder jeg på med nå:

Evighetsprosjektet - Moby Dick av Herman Melville

         Denne boka har jeg holdt på med en god stund. Den er tykk som en bibel, med like tynne sider og lange beskrivelser som gjør den ganske tung å lese. Jeg håper at i år blir året jeg fullfører, eventuelt bestemmer meg for å drite i hele prosjekt "lese Moby Dick". Kanskje trikset blir å nå neste hundresider (har lest over 200, knekker jeg koden på 300 sider tro?).

Det nye - Ready Player One av Ernest Cline

Leses etter påvirkning fra distraksjonen (som forsåvidt omtales såvidt på min andre blogg soringifinnmark.blogspot.no). Helt klart mer i min gate rent sjanger messig, jeg forsvinner lett inn i sci-fi verden, så denne tenker jeg vil gjøre seg fint i sommer. Gleder meg til å fortsette, og jeg har såvidt begynt. Lovende start.

Sakprosaen - Mathematics of Life av Ian Stewart

Denne bare skrek til meg på flyplassen på vei hjem fra Lisboa. Jeg hadde lest ut alle bøkene jeg hadde med, og hadde over 3 timer igjen med fly og flyplass. Ny bok var en nødvendighet og engelsk seksjonen på Gardermoen er til å få vann i munnen av. Jeg hadde sikkert klart å fylle en koffert, men matematikken fikk duge denne gangen.

Musikere som synger for en god sak...

kan man si ganske mye om. Noen mener jo at de heller bør gi av sine egne midler enn å lage en sang andre kan kjøpe for å støtte saken, andre syns det er koselig at de bryr seg. Uansett er jo dette et fenomen som er ganske vanlig. Bare se:

USA for Africa - We are the world (1985):

Også på norsk, Forente Artister - Sammen for livet (1985):

Den sangen jeg mistenker ikke så mange har fått med seg, men som absolutt er verdt det (delvis på grunn av mengden hår i videoen), er Hear n' Aid - Stars (1985):

Heavy Metal sitt svar på USA for Africa. Hvilken liker du best?

Denne sjangeren har flere seriøse sanger på lager, samt en hel rekke fantastiske parodier, så det kan være det kommer lignende innlegg en dag. Følg med.

Å redde liv av Terje Svabø

Boken av Terje Svabø handler om Halvor Fossum Lauritzen, en mann som har gjort veldig mye uten at jeg hadde hørt så mye om han tidligere. Det kan jo vre jeg ikke har snappet med meg navnet da han har vrt nevnt, men han har hatt et imponerende liv. Boken tar oss med til konflikter, krig og katastrofer hvor Halvor jobbet for Røde Kors.

Det fineste med boken er at den ikke bare skildrer hva han gjorde hvor, men også Halvors refleksjoner, i øyeblikket og i etterkant. I tillegg forklarer boka en del rundt hendelsene og man får et innblikk i hva som skjer ved katastrofe og ikke minst konflikt.

Boka var svært lettlest, jeg brukte 3 timer på den . Jeg er jo også veldig interessert i temaet. Absolutt å anbefale for Røde Korsere, helsepersonell eller ungdom som trenger litt inspirasjon til å strekke ut en hjelpende hånd forbi nærmeste nabo.

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Jeg har hatt lyst å lese denne i minst 2 år nå, helt siden noen tipset meg om den på bokelskere.
Lysten ble ikke mindre av å se filmtraileren.

Fra minuttet jeg åpnet boken ville jeg bare lese den. Hvert ledige minutt på turen til Lisboa forsvant jeg inn i Charlie sin verden og ble fascinert. Boka er sår, nydelig, trist, morsom, av og til alt på en gang. En skikkelig god oppvekst roman.

Jeg falt for den, pladask.

L av Erlend Loe

Det går litt trått med lesinga om dagen, jeg prioriterer det dessverre ikke. Men i slutten av april satt jeg mye og lenge på fly (klimaversting, sa du?) og fikk da pløyd gjennom noen bøker. Første bok ut var L av Erlend Loe.

Jeg er fan av Erlend Loe. Jeg liker Kurt-bøkene veldig godt og elsket Doppler, så da var det på tide å gå for L og Naiv.Super. Siste er ikke påbeynt enda. Det tok litt tid å komme inn i L, men jeg fant den ganske underholdene. Særlig betraktningene rundt det å skape selve ekspedisjonen moret meg.
Jeg syns derimot ikke at den fløt like godt i hodet som tidligere Erlend Loe bøker, men det kan være at jeg er ute av trening.