Jeg samler omtalen min av de to siste bøkene i C.S. Lewis Space Trilogy i ett. Litt fordi jeg har vært ute av bloggrytmen min en stund, men mest kanskje fordi min vurdering av dem er tett sammenknyttet. Omtalen av Out of the Silent Planet, den første boka i trilogien, finner du om du klikker på denne linken.
Der Out of the Silent Planet føltes litt som å komme hjem, gjorde Perelandra det motsatte. Syfy elementene var der fortsatt, kampen mellom godt og ondt like så, men plottet føltes fjernere. Jeg klarte ikke å bli like engasjert i Ransom i denne boka, og jeg syns faktisk det at fortelleren fikk et navn ødela litt for historien. Likevel er det den teologiske teorien som blir for tung for meg i denne boka. Handlingen er dialog drevet i kampen mellom det gode og det onde, det er ikke like fengende som flukt, jakt og nye oppdagelser. Den nye planeten er et fascinerende bakteppe, men jeg savner litt mer action. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle lese ferdig og om det var verdt å begynne på siste bok i trilogien. Jeg må innrømme at jeg var skuffet.
Etter mye indre diskusjon, og med en ny bok påbegynt som avveksling, begynte jeg på The Hideous Strength. Innledningen til historien denne gang er annerledes, noe som var forfriskende etter Perelandra. I tillegg følger en som leser etterhvert de to sidene parallelt gjennom ekteparet Jane og Mark, som er et fint fortellergrep i denne boka. Dermed ga jeg ikke opp, selv om det mot slutten ble tungt. C.S. Lewis bruker tidvis et for meg litt for innviklet retorisk språk som virkemiddel, noe jeg ble sliten av. Religion og tro står enda mer sentralt, men i motsetning til i Perelandra legger den mer opp til egen refleksjon enn misjon, noe som også passer med karakterenes utvikling gjennom boka. Jeg likte introduksjonen av Merlin, men det ble kanskje noen litt lettvindte løsninger underveis for å ikke gjøre boka for lang. Ikke vet jeg.
Oppsummert er det en bokserie som egner seg for de som liker C.S. Lewis og kanskje har en hang til religiøse refleksjoner i utgangspunktet. I motsetning til Narnia-bøkene blir nok ikke dette bøker jeg kommer til å dra fram for eventuelle fremtidige barn. Jeg tror rett og slett de får slippe...
Der Out of the Silent Planet føltes litt som å komme hjem, gjorde Perelandra det motsatte. Syfy elementene var der fortsatt, kampen mellom godt og ondt like så, men plottet føltes fjernere. Jeg klarte ikke å bli like engasjert i Ransom i denne boka, og jeg syns faktisk det at fortelleren fikk et navn ødela litt for historien. Likevel er det den teologiske teorien som blir for tung for meg i denne boka. Handlingen er dialog drevet i kampen mellom det gode og det onde, det er ikke like fengende som flukt, jakt og nye oppdagelser. Den nye planeten er et fascinerende bakteppe, men jeg savner litt mer action. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle lese ferdig og om det var verdt å begynne på siste bok i trilogien. Jeg må innrømme at jeg var skuffet.
 |
| Denne murklossen er ferdig lest... |
Oppsummert er det en bokserie som egner seg for de som liker C.S. Lewis og kanskje har en hang til religiøse refleksjoner i utgangspunktet. I motsetning til Narnia-bøkene blir nok ikke dette bøker jeg kommer til å dra fram for eventuelle fremtidige barn. Jeg tror rett og slett de får slippe...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Har vi møttes før? Fortell meg hvem du er da vel;)