Jeg begynner med å si at tittelen er misvisende, i hvert fall om man tolker det som om jeg kjenner henne i person. Det gjør jeg altså ikke, egentlig blir dette innlegget nesten litt stalker-aktig. Men skitt au. Jeg har nærmet meg Marta Breen forsiktig, iakttatt henne litt fra avstand egentlig, prøvd å finne ut hvem hun er. Neida. Jeg ble interessert da jeg leste hennes bokanmeldelser (jeg mener sterkt at det var der jeg fikk øynene opp for henne først) i Kvinner og klær, også har jeg gradvis fulgt henne over til det store internettet og bloglandia. Bloggen hennes finner du ved å klikke her.
Nå har jeg endelig tatt meg tid til å skifte bekjentskap med forfatteren Marta Breen ved å lese "Rosa streker - Røde tall". Kortversjonen er at årets bok fra Breen antagelig havner i bokhylla, Født feminist, hele Norge baker ikke. For Breen skriver enkelt, morsomt og informativt om helsevesenet, økonomistyring og endringer. Sagt litt flåsete vil jeg si at den lille,søte rosa boka biter godt i fra seg. Akkurat som de minste hundene.
Kort fortalt tar Marta for seg endringene i helsevesenet og hvordan de påvirker både systemet og pasientene i Norge. Jeg fant boka svært informativ og litt urovekkende. Jeg tror nesten jeg burde lese den en gang til, slik at jeg kan være med å endre det til det bedre. For det er urovekkende de tallene Marta har funnet i denne boka (nå angrer jeg på at jeg la den igjen hos mamma før jeg skrev ferdig blogginnlegget, for nå har jeg ingen tall...) og hvordan utviklingen har gått til mer tidspress, mindre liggetid (av og til for liten) og høyere pengeforbruk på bl.a konsulenter. Bør leses.
Nå har jeg endelig tatt meg tid til å skifte bekjentskap med forfatteren Marta Breen ved å lese "Rosa streker - Røde tall". Kortversjonen er at årets bok fra Breen antagelig havner i bokhylla, Født feminist, hele Norge baker ikke. For Breen skriver enkelt, morsomt og informativt om helsevesenet, økonomistyring og endringer. Sagt litt flåsete vil jeg si at den lille,søte rosa boka biter godt i fra seg. Akkurat som de minste hundene.
Kort fortalt tar Marta for seg endringene i helsevesenet og hvordan de påvirker både systemet og pasientene i Norge. Jeg fant boka svært informativ og litt urovekkende. Jeg tror nesten jeg burde lese den en gang til, slik at jeg kan være med å endre det til det bedre. For det er urovekkende de tallene Marta har funnet i denne boka (nå angrer jeg på at jeg la den igjen hos mamma før jeg skrev ferdig blogginnlegget, for nå har jeg ingen tall...) og hvordan utviklingen har gått til mer tidspress, mindre liggetid (av og til for liten) og høyere pengeforbruk på bl.a konsulenter. Bør leses.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Har vi møttes før? Fortell meg hvem du er da vel;)