Oppsummering bokåret 2014 og planene for 2015

Det ble fryktelig stille her på den lille bokbloggen min etter at jeg fullførte The Hiddeous Strength, og det er ikke bare fordi jeg var mentalt gåen etter den boka. Men det bidro kanskje litt. I tillegg gjorde ny jobb sitt til at det ble litt mindre lesing og jeg fant ut at jeg ville utfordre meg selv. Derfor sendte jeg en mail til bokmerker.org da de etterlyste nye skribenter og fikk av alle ting lov til å skrive med dem! Hurra! 

Må jo innrømme at jeg hadde litt fan-girl tendenser (som jeg sikkert kamuflerte under den typiske norske "jeg liker arbeidet ditt, men jeg skal late som jeg ikke vet hvem du er") da jeg møtte de til julebord i januar. Det var stas. Gøy å snakke med folka bak bokbloggen jeg har fulgt lengst, og som har bidtratt til å holde leselysten min oppe (og ikke minst øke lista over bøker jeg skal lese "snart"). Dermed blir det litt mindre skriving her, for jeg har innsett at i rekken av prioriteringer kommer min egen lille blogglek lavt. Blogging for bokmerker har rangen (Hei, bokmerker! Har innlegg på gang altså, lover!) og jeg tar nok med meg i hvertfall anmeldelsene mine dit, De kan du da lese på bokmerker.org. I tillegg anbefaler jeg alle som liker prat rundt litteratur til å sjekke ut podkasten vår "Når du hører denne lyden..." som du finner ved å følge denne linken.

Hva skjer med blyantstreker?

Det var dagens lille selvskryt. Så hva skjer med blyantstreker nå?
Jeg er en liste-person. Jeg liker å krysse av for ting jeg har gjort, gi meg klistremerker for gjennomførte treningsøkter og ha oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Dermed blir nok blyantstreker-bloggen en mulighet for meg til å ha oversikt over hvilke bøker jeg planlegger å lese, hvilke jeg har lest i år og til å holde oversikt over om jeg når målet mitt for lesing i år.

I "Gå hjem og drikk den dyre Chablisen din" måtte vi nemlig komme med et mål for årets lesing.

Mine mål er:

• Lese mer enn akkurat før jeg skal sove på vakt
• Skjønnlitterært:sakprosa ratio skal på over 1

Status 2014

Sakprosabøker: 6 (7)

Skjønnlitterære: 6 (hvorav 1 var Moby Dick)

Konsept-bøker: 2

Reise: 1

Alt i alt litt bedre enn jeg faktisk trodde på den skjønnlitterære fronten, men overvekt av annen type litteratur.

Perelandra og That Hideous Strength (The Space Trilogy)

Jeg samler omtalen min av de to siste bøkene i C.S. Lewis Space Trilogy i ett. Litt fordi jeg har vært ute av bloggrytmen min en stund, men mest kanskje fordi min vurdering av dem er tett sammenknyttet. Omtalen av Out of the Silent Planet, den første boka i trilogien, finner du om du klikker på denne linken.

Der Out of the Silent Planet føltes litt som å komme hjem, gjorde Perelandra det motsatte. Syfy elementene var der fortsatt, kampen mellom godt og ondt like så, men plottet føltes fjernere. Jeg klarte ikke å bli like engasjert i Ransom i denne boka, og jeg syns faktisk det at fortelleren fikk et navn ødela litt for historien. Likevel er det den teologiske teorien som blir for tung for meg i denne boka. Handlingen er dialog drevet i kampen mellom det gode og det onde, det er ikke like fengende som flukt, jakt og nye oppdagelser. Den nye planeten er et fascinerende bakteppe, men jeg savner litt mer action. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle lese ferdig og om det var verdt å begynne på siste bok i trilogien. Jeg må innrømme at jeg var skuffet.

Denne murklossen er ferdig lest...

Etter mye indre diskusjon, og med en ny bok påbegynt som avveksling, begynte jeg på The Hideous Strength. Innledningen til historien denne gang er annerledes, noe som var forfriskende etter Perelandra. I tillegg følger en som leser etterhvert de to sidene parallelt gjennom ekteparet Jane og Mark, som er et fint fortellergrep i denne boka. Dermed ga jeg ikke opp, selv om det mot slutten ble tungt. C.S. Lewis bruker tidvis et for meg litt for innviklet retorisk språk som virkemiddel, noe jeg ble sliten av. Religion og tro står enda mer sentralt, men i motsetning til i Perelandra legger den mer opp til egen refleksjon enn misjon, noe som også passer med karakterenes utvikling gjennom boka. Jeg likte introduksjonen av Merlin, men det ble kanskje noen litt lettvindte løsninger underveis for å ikke gjøre boka for lang. Ikke vet jeg.

Oppsummert er det en bokserie som egner seg for de som liker C.S. Lewis og kanskje har en hang til religiøse refleksjoner i utgangspunktet. I motsetning til Narnia-bøkene blir nok ikke dette bøker jeg kommer til å dra fram for eventuelle fremtidige barn. Jeg tror rett og slett de får slippe...

Science fiction, en langvarig romanse og en ny oppdagelse

Etter å ha lest ferdig "The Almost Nearly Perfect People" måtte jeg finne en ny bok. På grunn av litt dårlig planlegging hadde jeg ikke tatt med en ekstra hjemmefra da jeg skulle på vakt og smilte derfor veldig pent til mannen for å få låne boka han hadde med, men ikke hadde begynt å lese enda. Han er vel egentlig ikke så begeistret for at jeg leser boka han fikk i gave først, men jeg fikk lov. For et lykketreff!

Boka jeg fikk låne var den samlede rom-triologien til C.S. Lewis, mannen som kanskje er mest kjent for å ha skrevet Narnia-bøkene. Jeg leser den på engelsk, altså blir det The Space Trilogy. Den består av bøkene Out of the Silent Planet, Perelandra og That Hideous Strength. Jeg pløyde gjennom Out of the Silent Planet og er nå godt i gang med Perelandra. Jeg vil si at det er en ganske fengende historie, særlig i Out of the Silent Planet.

Kjøkkenbenk morgen, podcast, blogg og etterhvert bok

I Out of the Silent Planet møter du Ransom, filolog, som ved en liten tilfeldighet og neddoping havner på et romskip på vei til Malacandra. Han klarer å rømme fra sine fangevoktere og oppdager planeten på egenhånd. Etterhvert under kyndig veiledning fra arten hrossa. Akkurat dette partiet minner meg veldig om professor Mary sitt møte med mulefaene i En Kikkert av Rav av Philip Pullmann, så er det bare et spørsmål om hva du leste først. Videre tar historien deg inn i det som i praksis er historien om en den falne engel og tar i det hele tatt en svært religiøs vending. Dette er ikke ukjent i Lewis forfatterskap, da Narnia bøkene også er preget av forfatterens egne kristne tro. For min del trer det enda tydeligere fram i The Space Trilogy, og det å kunne sin bibelhistorie og troshistorie kan være både en fordel og en ulempe, litt avhengig av hvordan du selv ser det.

Bøkene har andre verdens krig som bakteppe, noe som gir en ekstra dyster dimensjon til slagene mellom det gode og onde. Out of the Silent Planet ble utgitt i 1938 og der hvor Ransom beskriver jorda vil en kunne ane både hvordan første verdenskrig påvirket forfatteren og noe av stemningen i Europa på den tiden. De to siste bøkene ble utgitt i 1943 og 1945. I starten av Perelandra er Ransom og Lewis (som er en karakter i boka, fortellerstemmen) og deres omgivelser preget av den pågående krigføringen.

Jeg vil anbefale bøkene for alle som liker C. S. Lewis og for sci-fi (eller syfy om du vil) fans. Jeg føler at dette er min sjanger, etter å ha lest en del sakprosa og følt at Helle Helle ble litt for tøff av en overgang tilbake til skjønnlitteraturen var det å lese sci-fi som å ta et etterlengtet kaldt bad på en varm sommerdag. Herlig avslappende.

It was only many days later that Ransom discovered how to deal with these sudden losses of confidence. They arose when the rationality of the hross tempted you to think of it as a man. Then it became abominable - a man seven feet high, with a snaky body, covered, face and all, with thick black animal hair, and whiskered like a cat. But starting from the other end you had an animal with everything an animal ought to have - glossy coat, liquid eye, sweet breath and whitest teeth - and added to all these, as though Paradise had never been lost and earliest dreams were true, the charm of speech and reason. Nothing could be more disgusting than the one impression; nothing more delightful than the other. It all depended on the point of view.

The Almost Nearly Perfect People

Jeg syns tittelen og forsiden var besnærende på flyplassen og tok opp boka på vei til Skottland. Engelsk seksjonen på Gardermoen er tidvis alt for god og det er bra jeg ikke reiser for ofte, da hadde jeg vært blakk og hatt større problemer med bokhylleplass en jeg alt har. Tilbake til boka, for hva handler den om? Omslaget og undertittelen gir en god idé.

Hva er sannheten om det nordiske mirakelet? Vel, kort oppsummert er det at internationale medier, i hovedsak britiske og amerikanske, liker å fremstille oss på en måte og at det som bryter med stereotypiene hysjes litt ned. Med andre ord, det er alltid mer til noe enn det som møter øyet. Det er min tolkning av Michael Booth reiser gjennom den nordiske folkesjela. Det passer forsåvidt med norske medier også, det er enkelte folkegrupper som hovedsaklig blir fremstilt i kun enkelte forestillinger. Et eksempel kan jo være å se på hvilke saker fra Finnmark som dekkes i VG, Dagbladet eller får notiser i Aftenposten. Fortell meg gjerne hva du finner.

Ned til hundene

Jeg har sett danske Helle Helle i hyllene på bokhandelen, omtalt i aviser og på blogger. Jeg var litt spent, men tror rett og slett at dette ble feil bok etter 3 sakprosa bøker på rad. Det ble for mye mellom linjene til at jeg lot meg engasjere. Jeg liker at jeg må tolke litt for å forstå bøker og at hovedpersonen ikke bare er godheten selv, men denne boka traff ikke. "Ned til hundene" var fin, litt interessant, men traff meg bare halvveis.
Kanskje jeg må lese noen hovedpersoner som har litt styr på livet sitt og ikke flere menn og kvinner som føler at de ikke fikser samfunnet.

Mitt bekjenskap med Marta Breen

Jeg begynner med å si at tittelen er misvisende, i hvert fall om man tolker det som om jeg kjenner henne  i person. Det gjør jeg altså ikke, egentlig blir dette innlegget nesten litt stalker-aktig. Men skitt au. Jeg har nærmet meg Marta Breen forsiktig, iakttatt henne litt fra avstand egentlig, prøvd å finne ut hvem hun er. Neida. Jeg ble interessert da jeg leste hennes bokanmeldelser (jeg mener sterkt at det var der jeg fikk øynene opp for henne først) i Kvinner og klær, også har jeg gradvis fulgt henne over til det store internettet og bloglandia. Bloggen hennes finner du ved å klikke her.

When the Air Hits Your Brain

Bok nummer to som ble fordøyd fordi det var deilig terrasse vær hadde også medisinsk tema. Jeg er vel litt yrkesskadd, selv om jeg ikke kan skryte på meg en lang karriere helt enda. Skylder på at det er i studietida sosialiseringen inn i en yrkesrolle skjer og håper folk biter på den. I bakhodet hører jeg dette sitatet:
 "N-E-R-D, ...nerd.... Mamma, hva betyr nerd?" Kremt.

Bilde hentet fra www.betterworldbooks.com
Boka er skrevet av en tidligere nevrokirurg og omhandler tiden fra han valgte sin spesialitet til han var gjennom de nødvendige årene som kreves. Det er ikke deltaljskildringer av alle årene, men enkelt anekdoter om situasjoner og pasientmøter sammenknyttet av refleksjoner gjort over år. Det er dette som gjør boka svært lesbar for de som ikke kjenner medisinsk utdanning svært godt og som drar deg inn. Det gikk veldig raskt å lese denne, noe på grunn av knallvær som innbød til terrasselesing, men mest på grunn av de interessante historiene han har valgt å dele. Anbefales!